Onsdag arrangerte NHO og Universitets- og høgskolerådet (UHR) digitalt frokostmøte om etter- og videreutdanning, der deltakerne diskuterte barrierer og løsninger for å lykkes med læring hele livet. Akademikernes leder deltok med blant andre utdanningsminister Henrik Asheim, politikkdirektør i NHO Mari Sundli Tveit, og styreleder i UHR, Anne Husebekk.

- Gjennom koronakrisen har kompetanseheving som arbeidsmarkedstiltak vært i fokus. Det har vært riktig og nødvendig for å bidra til at folk som er permitterte eller ledige ikke skulle falle varig ut av arbeidslivet. Kompetanseheving er samtidig viktig for å stå bedre rustet for å omstillingen økonomien som vi vet kommer, sa Kari Sollien i sitt innlegg. 

Kritisk til karantene 

Regjeringen har nylig sendt ut sitt forslag til regelverk for å ta utdanning mens man går på dagpenger. Sollien er kritisk til flere av forslagene, som vil gjøre ordningen komplisert og mindre attraktiv. 

- Det handler særlig om begrensningene knyttet til omfang og antall studiepoeng – og at man må vente i tre måneder før man kan komme i gang med kurs eller studier, sa Sollien.

Ved universiteter og høgskoler er gjerne kurs og studier semesterbasert. Det betyr at en i ytterste fall får en reell karantenetid på opptil ni måneder avhengig av når på året man blir arbeidsledig. Det vil også kunne gjelde deltakelse i bransjeprogram og fleksible utdanningsprogram som er en viktig del av regjeringens kompetansereform. 

- Sammen med unødvendig rigide begrensninger på omfang og reduserte dagpenger risikerer vi at mange gir opp før de har startet. Dette forventer vi at regjeringen ser på i den endelige utformingen av regelverket, sa Sollien.

Etterlyste flere fleksible kurs

Akademikernes leder understreket at kompetanseutvikling ikke bare må ses på i lys av økt ledighet, det må også være en del av strategien for omstilling og økt produktivitet i et større perspektiv. 

I en undersøkelse Akademikerne har gjort blant medlemmene svarer over 80 prosent at de har behov for kompetanseheving og spesialisering innenfor eget fagfelt. Samtidig er det mange som sier at de kursene som er aktuelle vanskelig lar seg kombinere med jobb.

- Vi er glade for at det nå legges til rette for flere fleksible, digitaliserte og modulbaserte studier, men vi er utålmodige på vegne av våre medlemmer og mener at vi må øke omfanget betraktelig, sa Sollien.

Hun viste til at regjeringens tilskuddsordninger har bidratt til å få opp tilbudet noe, men pekte på at byråkratiet og uforutsigbarheten som ligger i dette aldri gi den fleksibiliteten og smidigheten som et varig system trenger. 

- Universitetene og høyskolene må få større rom for å utvikle et system som både kan ta utgangspunkt i arbeidslivets relativt kortsiktige behov, men som også kan ta utgangspunkt i fagene og grunnutdanning – og den enkelte arbeidstakers behov.

Arbeidsgivere må ta mer ansvar

Sollien understreket også arbeidsgivernes viktige rolle for å sikre nødvendig etter- og videreutdanning. I Akademikernes medlemsundersøkelse svarer over halvparten at det er begrensinger knyttet til hvor mye arbeidstid de kan bruke på etter- og videreutdanning. 

- For mange er det uoverkommelig å kombinere studier, jobb og familie. Det er derfor viktig at arbeidsgiver gir tid til etter- og videreutdanning og i en periode reduserer arbeidsmengden for den det gjelder, sa Sollien.

Det aller viktigste er imidlertid at arbeidsgiverne tydeligere må kommunisere til sine ansatte at etter- og videreutdanning både er ønskelig og påkrevd, mener Akademikernes leder. I en undersøkelse vi har gjort nå under pandemien, svarer hele 78 prosent nei på spørsmålet om arbeidsgiveren har tatt initiativ til kompetansehevingstiltak under koronakrisen. 

- Vi opplever at en samlet arbeidsgiverside har kompetanseutvikling høyt på dagsorden og ser verdien av det, men flere arbeidsgivere må åpenbart ta et større ansvar.