Norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer. Sentrale drivkrefter er digitalisering og automatisering, globalisering, klimaendringer og endret befolkningssammensetning.

Det påvirker hvordan virksomheter i privat og offentlig sektor organiseres, hvilken innflytelse de ansatte har og hvilken tilknytning de har til arbeidsplassen. Nå vil fagbevegelsen ta grep.

Fougner-utvalget har hatt som oppgave å vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Advokat Jan Fougner har ledet utvalget og partene i arbeidslivet har vært representert, i tillegg til tre uavhengige eksperter.

Ivaretar det beste i arbeidslivet

Nå er rapporten klar og fagbevegelsen utgjør et flertall, sammen med de uavhengige ekspertene, med en rekke viktige endringsforslag som bidrar til å videreføre og forsterke den norske modellen.

– Det viktigste for oss har vært å ivareta det beste i det norske arbeidslivet. Da er vi veldig tilfreds med å ha fått gjennomslag for forslag som styrker den norske modellen. Dette er forslag som vil styrke det organiserte arbeidslivet og ansattes arbeidsvilkår i hele norsk arbeidsliv, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, som har representert LO i utvalget.

Utvalget slår fast at det vil være uheldig dersom lavlønnskonkurranse og løs tilknytning av arbeidskraft får fotfeste i norsk arbeidsliv. Den overordnede målsetningen er å legge enda bedre til rette for et organisert arbeidsliv forankret i tariffavtaler, med en høy andel faste ansettelser. 

Faste ansettelser hos en arbeidsgiver, i hovedsak på fulltid, er hovedregelen i norsk arbeidsliv. Derfor har det vært viktig for fagbevegelsen å fjerne lovregelen som ble innført av høyreregjeringen i 2015 som utvidet muligheten for midlertidige ansettelser.

Nødvendige justeringer i lovverket

– For å styrke den norske modellen er det etter flertallets syn nødvendig med flere viktige justeringer av lovverket. Det handler blant annet om å begrense muligheten for midlertidige ansettelser og klargjøre arbeidstakerbegrepet slik at de som er arbeidstakere enklere vi kunne klassifiseres som det, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Utvalget kommer også med forslag som begrenser virksomhetenes muligheter til å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret sitt. Det er et viktig poeng at en samlet arbeidstakerside står sammen med utvalgets fire eksperter om disse forslagene, sier YS-leder Erik Kollerud.

Arbeidstakersiden mener utvalget kommer med helt nødvendige justeringer for å styrke ansattes innflytelse på egen arbeidsplass og hindre at virksomheter skal kunne organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret.

Flertallet påpeker at midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren er høy sammenliknet med resten av arbeidslivet, og mener derfor det er behov for en gjennomgang av reglene som gjelder denne sektoren samt vurdere om de må skjerpes for å redusere bruken av midlertidige stillinger.

Unngå todeling i arbeidslivet

Utvalget mener det er av avgjørende betydning å unngå at arbeidslivet blir mer todelt. Det er en fare for dette dersom en økende andel blir stående utenfor det organiserte, tariffregulerte arbeidslivet, eller med en løs tilknytning til arbeidslivet.

Flertallet i utvalget mener at koronapandemien har synliggjort behov for sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere og anbefaler at dette utredes.

– Det har vært viktig for oss å sikre det sosiale sikkerhetsnettet for frilansere og selvstendige oppdragstakere. En utredning er et viktig skritt på veien til bedre rettigheter også for disse gruppene, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Bedre rettigheter for ansatte i konsern

Utvalget beskriver hvordan en økende internasjonalisering i norsk næringsliv har ført til at hver tredje ansatt i privat sektor arbeider i foretak som kontrolleres av utenlandske eiere. Konserndannelser er blitt stadig mer vanlig og en million arbeidstakere arbeider i konsernlignende foretak. Arbeidstakersiden mener det er nødvendig å klargjøre og forsterke stillingsvernet til ansatte i konserner.

Et sentralt spørsmål for utvalget har vært om det er behov for endring av arbeidstakerbegrepet blant annet for å forhindre omgåelser og feilklassifisering, samt redusere antall arbeidstakere i gråsonen.

Dette er forslagene til lovendringer i arbeidsmiljøloven som flertallet i utvalget ønsker å gjennomføre:

1. Klargjøring av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven (AML), slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir tydeligere. Det vil bidra til at det for grupper i gråsoner blir lettere å avklare klassifiseringsspørsmålet. Forslaget vil i praksis kunne innebære at flere får arbeidstakerstatus.
2. Klargjøring av arbeidsgiverbegrepet i AML. Enhver som har ansatt arbeidstakere regnes som arbeidsgivere. Flertallet foreslår å lovfeste tidligere ulovfestet rett om deling av arbeidsgiveransvaret mellom flere selskaper.
3. Ansatte som mister jobben i et konsern eller gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse skal ha fortrinnsrett til ny jobb der det finnes relevante jobber også andre steder i i hele konsernet eller gruppen, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.
   
4. Vern mot usaklig oppsigelse i konsern. Utvalgets flertall foreslår at plikten til å tilby annet passende arbeid bør utvides til generelt å gjelde i konsern eller annen gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, . Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker innenfor konsernet eller gruppen.
5. Hindre mulighet for omgåelse av arbeidsmiljøloven for å frata arbeidstakere rettigheter, den såkalte omgåelsesnormen. Det gjør at de ansatte kan ta arbeidsgiver inn for retten ved omgåelser av AML.
6. Arbeidsgivers plikter for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder også overfor andre enn egne arbeidstakere og utvides til å gjelde også til å gjelde innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper, etc. 
7. Plikt til å velge verneombud i alle virksomheter.
8. Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte.
9. Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter mellom 10 og 30 arbeidstakere.
10. Informasjon og drøfting i konsern med minst 50 arbeidstakere om endringer som kan få betydning for ansatte i konsernet skal gjennomføres med de ansattes representanter.
11. Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i 12 mnd foreslås fjernet av flertallet.
12. Rett til fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt i en virksomhet (dagens regel er 4 år), dette gjelder også hvis du har vært ansatt som vikar for en medarbeider som kommer tilbake etter tre år.
13. Flertallet peker på at universitets- og høyskolesektoren har den høyeste andelen midlertidige ansatte og går inn for en utredning om regler og praksis i UH-sektoren.
14. Lovfesting av en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven, for å avgrense mot entreprise slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise.
15. En bestemmelse som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
    
16. Flertallet foreslår en utredning om sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere.
17. Flertallet ønsker en utredning om hvor den reelle makten i et konsern ligger, og de ansattes mulighet til å påvirke egne arbeidsvilkår i konsernet. Dette handler om maktforskyvningen i arbeidslivet og organiseringer som reduserer ansattes medbestemmelse. En slik utredning vil også kunne omfatte ansatte i et franchise-selskap.