Sollien vil allikevel gi ros til regjeringen for viktige grep som vil gjøre utdanning mer tilgjengelig for flere. Hun trekker frem at regjeringen vil styrke fleksible utdanningstilbud slik at flere vil kunne studere ved siden av jobb der de bor, at den fra studieåret 2023 – 24 vil gjøre det enklere å få lån for å ta kortere utdanninger og viderefører flere studieplasser i høyere utdanning.

- Kompetanse er nøkkelen til å endre Norge i grønnere retning, til å skape verdier på norske arbeidsplasser og til å hindre frafall fra yrkeslivet. Derfor er det viktig å gjøre utdanning mer tilgjengelig både for unge og for de som står i arbeidslivet, sier hun og oppfordrer den nye regjeringen til å videreføre disse tiltakene. 

I år stod så mange som 16 500 kvalifiserte søkere uten studieplass. Rekordmange søkte for å komme inn på studier i vår. I 2020 og 2021 ble antallet studieplasser økt. Akademikerne er glad for at disse 4000 studieplassene videreføres neste år og forventer at de gjøres permanente. 

Sollien peker blant annet på at kapasiteten på studier som teknologi‑, medisin- og psykologutdanningene må økes. — I dag utdanner vi bare 50 prosent av legene våre i Norge. Dette gjør oss veldig sårbare. Det er også viktig at vi utdanner flere psykologer i Norge, sier Sollien.

- Har mindre tid til forskning og undervisning

Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett opp til at universiteter og høyskoler får mindre å rutte med til neste år, og pålegger sektoren et avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt på 0,5 prosent. Sollien mener det er bra at regjeringen holder seg innenfor handlingsregelen, men etterlyser en tydeligere prioritering av høyere utdanning og forskning i årets budsjett.

Regjeringen har siden 2015 kuttet til sammen 1,5 milliarder kroner gjennom årlige budsjettkutt som en del av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Samtidig har sektoren fått nye oppgaver og krav blant annet til økt arbeidslivsrelevans, utvikling av etter- og videreutdanningstilbud til arbeidslivet, mer fleksibel og desentralisert undervisning og digitalisering av undervisning. 

- Mange av våre medlemmer melder nå om svært stort arbeidspress med flere administrative oppgaver og mindre tid til forskning og undervisning. Nye oppgaver må følges opp med finansiering slik at vi ivaretar kvaliteten på forskning og undervisningen, sier Sollien. 

Sollien mener den nye regjeringen og Stortinget nå må sikre at universitetene og høyskolene får en realvekst og at sektoren skjermes for effektiviseringskutt. 

- Skuffende forskningsbudsjett

Regjeringen øker forskningsbudsjettet med 1,9 milliarder til 42,7 milliarder kroner. Dette utgjør 1,07 prosent av bruttonasjonalproduktet. Samtidig kuttes tilskuddet til Norges forskningsråd med 1,5 prosent. 

- Vi er nødt til å redusere klimagassutslippene og vi må skape nye jobber på veien. Dette krever en mye tydeligere satsing på forskning og utvikling, både i offentlig sektor og i næringslivet. Her trenger vi økt satsing over tid for å møte de store utfordringene vi står overfor, sier Sollien. 

Norge ligger langt bak regjeringens mål om en samlet forskningsinnsats på tre prosent. Akademikerne mener den offentlig finansierte forskningsinnsatsen må økes til 1,25 prosent for å nå målet. Samtidig må forskningsinnsatsen i næringslivet opp. Akademikerne mener det må stimuleres til økt forskningsinnsats i næringslivet, og at basisfinansiering av instituttsektoren må trappes opp.

 — Jeg er skuffet over at regjeringen ikke styrker instituttsektoren utover de teknisk-industrielle instituttene. Det er avgjørende for norske forskningsmiljø og bedrifter at de kan samarbeide med de beste i Europa og delta i kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Dette forutsetter at sektoren kan konkurrere på lik linje med forskningsmiljøer i andre land, sier Sollien.