Statsbudsjettet: — Utdanning og forskning blir viktig for å lykkes med grønn omstilling

Næringsrettet forskning, finansiering av UH-sektoren og økt studiestøtte var viktige saker da Akademikerne møtte på budsjetthøring i Utdannings- og forskningskomiteen.
Statsbudsjettet: - Utdanning og forskning blir viktig for å lykkes med grønn omstilling
Vi må fortsette å investere i utdanning og forskning for å lykkes med den omstillingen, sa organisasjonssjef Christine Meling under høringen. Foto: Thomas Eckhoff
26. oktober, 2021 – Oppdatert 26. oktober, 2021

Tirsdag deltok Akademikerens organisasjonssjef Christine Meling på høring i Utdannings- og forskningskomiteen om neste års statsbudsjett. 

– Akademikerne organiserer over 230 000 høyt utdannede arbeidstakere i alle sektorer. Dette er folk som hver dag bidrar til høy kvalitet i offentlige tjenester, til å skape verdier i næringslivet og til det grønne skiftet. Og vi må fortsette å investere i utdanning og forskning for å lykkes med den omstillingen, sa Meling under høringen. 

Næringsrettet forskning

Den nye regjeringen vil øke FoU-investeringene til tre prosent av BNP innen 2030. 

– For at det skal være realistisk må den offentlige bevilgningen økes, samt bidra til økt forskningsinnsats i næringslivet, sa Meling. 

Organisasjonssjef Christine Meling. 

Instituttsektoren fungerer som et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. Akademikerne mener det må på plass en opptrappingsplan for økt basisfinansiering av forskningsinstituttene. Meling pekte også på viktigheten av å styrke satsingen på Grønn plattform og Forskningsrådets IPN ordning. 

– Her ligger det et stort potensial for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Det var rekordhøy søkning til IPN-ordningen både i 2020 og 2021, men på langt nær nok ressurser til å dekke behovet. Og for Grønn plattform var det også stor oversøkning, sa Meling. 

Universitetene trenger mer ressurser

UH-sektoren er møtt med en rekke nye krav og forventinger de siste årene, blant annet knyttet til økt arbeidslivsrelevans, etter- og videreutdanning og digitalisering. Den nye regjeringen har i tillegg varslet krav om regionalt nærvær og ytterligere desentralisering.

Akademikerne forventer at slike krav og nye oppgaver følges opp med ressurser slik at sektoren faktisk kan levere. 

– Vi må ikke fire på kravene til kvalitet heller tvert imot. Vi ser også at disse kravene gir økt arbeidsbelastning for de ansatte særlig fordi ABE-kuttene har gått utover administrativ støtte, sa Meling. 

Finansiering av sektoren

Akademikerne forventer at det nylig nedsatte Finansieringsutvalget kommer med konkrete løsninger for å få plass finansieringen av et helt nødvendig og bærekraftig etter- og videreutdanningssystem.

– Vi mener at endringene i egenbetalingsforskriften var forhastet og at denne forskriften må vurderes som en del av helheten i finansieringssystemet. Det ber vi om stortingets hjelp til, sa Meling. 

Til slutt tok Meling opp studiestøtte, en viktig sak for Akademikerne:

– Høyere utdanning må være en mulighet for alle, uansett økonomisk bakgrunn. Studiestøtten må økes.