Mandag la regjeringen frem sine forslag til endringer av statsbudsjettet som Solberg-regjeringen presenterte i oktober. Akademikerne har gjennom mange år presset på for å øke studiestøtten til 1,5 G. For den enkelte student betyr dette ca 160 000 kroner årlig, sammenlignet med rundt 126 000 kroner i dag. Regjeringen gjør imidlertid ingen endringer i studiestøtten.

– Dagens studiestøtte er så lav at flertallet er avhengig av å jobbe ved siden av studiene, eller å få hjelp hjemmefra. Dette forsterker ulikhetene i samfunnet og betyr i praksis at ikke alle har like muligheter til å ta utdanning. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har lovet bedre økonomi til studentene. Vi håpet virkelig at de skulle levere på et så viktig område. Dette er skuffende, sier Randeberg. 

Fredag ble det kjent at SV legger opp til en studiestøtte på 1,3 G i sitt alternative budsjett, sammen med en opptrappingsplan opp til 2G.

– Støre og Vedum må lytte til SV i denne saken. SV ga lovende signaler før helgen, og dette må de ikke gi seg på i forhandlingene. Utdanning er det aller viktigste for å motvirke sosiale forskjeller, sier Randeberg. 

Randeberg er derimot glad for å se at regjeringen bevilger penger til 15 nye studieplasser på medisin ved Universitetet i Tromsø. Forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe har også uttalt at det på sikt må utdannes flere leger i Norge. 

– I dag utdanner vi bare 50 prosent av legene våre i Norge. Dette gjør oss veldig sårbare, sier Randeberg.

Må satse mer på forskning

Regjeringen er i Hurdalsplattformen tydelig på at de vil øke investeringene til forskning og utvikling til tre prosent av BNP innen 2030. For å nå dette målet må det tas grep for å øke næringslivets forskningsinnsats.

Randeberg er skuffet over at forskningsambisjonene er usynlige i regjeringens tilleggsbudsjett. Hun hadde blant annet ønsket seg bevilgninger til Grønn plattform og Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), ordninger der bedrifter kan søke om penger til forskning og utvikling.

- Det er veldig positivt at regjeringen bevilger en milliard til ulike klimatiltak, men ingen av tiltakene handler om forskning. Forskningen som skjer i næringslivet er helt avgjørende for å finne løsninger på klimautfordringene. Dette arbeidet tar tid og er risikofylt – og det offentlige må derfor hjelpe dem økonomisk. Det har vært en massiv søkning til både Grønn plattform og IPN, der mange solide prosjekter har blitt avvist. Vi har en gylden mulighet til å endelig få opp forskningsinnsatsen i næringslivet. Den muligheten må vi gripe med begge hender, sier Randeberg.

Mer til NAV og økt fagforeningsfradrag

Akademikerne var kritiske til at Solberg-regjeringen kuttet i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak i NAV. Randeberg er glad for at den nye regjeringen bevilger mer penger til NAV.

– Fordi arbeidsmarkedet nå er godt, har vi en kjempemulighet til å inkludere flere. Ved at NAV får flere ressurser kan flere hjelpes inn i arbeid – for jobbene er der ute.

Før helgen varslet regjeringen at de vil øke fagforeningsfradraget: Fradraget dobles på to år, der halvparten tas i år. Dette betyr en økning i fradraget fra 3850 til 7700 kroner i 2023. 

– Vi er glade for at regjeringen er så tydelig på verdien av høy organisasjonsgrad. Akademikernes medlemsforeninger vokser raskt, noe vi selvfølgelig er veldig glade for. Gjennom å øke fagforeningsfradraget blir det en enda lavere terskel for å melde seg inn i en fagforening, sier Randeberg.