Respons analyse har gjennomført en undersøkelse på vegne av Akademikerne blant 803 selvstendig næringsdrivende. 

- Å være selvstendig næringsdrivende er først og fremst selvvalgt og lystbetont. Vi trenger flere som tar dette valget og skaper jobber og verdier i Norge. Derfor er det viktig at rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende er gode og at de får bedre sikkerhetsnett, sier Michael Rummelhoff, leder i Akademikerne næringsdrivende.

Behov for sterkere sikkerhetsnett

Kun 37 prosent har tegnet sykepengeforsikring og en av fire har tegnet en egen yrkesskadeforsikring, viser undersøkelsen som kartlegger motivasjon, økonomisk sikkerhetsnett og ambisjoner blant selvstendig næringsdrivende i kunnskapsintensive næringer. 

- Noe av det som overrasket meg mest er at bevisstheten rundt sykeforsikring er såpass lav. Mange vet lite om muligheten til å tegne forsikring, mens andre velger forsikringen bort fordi den koster for mye. Dette gjør mange selvstendige sårbare for sykdom og yrkesskader, sier Rummelhoff. 

I 2017 ble det etablert 60.000 nye bedrifter. I følge NyAnalyse trenger vi 77.000 nye bedrifter i gjennomsnitt per år frem til 2040 for å sikre det norske velferdssamfunnet. Fougnerutvalget viser at andelen selvstendig næringsdrivende er redusert fra om lag sju prosent for 20 – 25 år siden til om lag fem prosent av de sysselsatte i dag. Utvalget mener at koronapandemien har vist behov for sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere og anbefaler at dette utredes. 

Rummelhoff er enig med Fougnerutvalget og trekker frem mulighetene til pensjonssparing som en urimelig forskjellsbehandling. 

- Pensjon er i dag et område der det er forskjeller i sparemuligheter mellom selvstendige og ansatte. Slike ulikheter er urimelige og gjør det mindre attraktivt å starte virksomhet, sier han. 

Selvstendig næringsdrivende arbeider i snitt 40,2 timer i uken. Dette tallet inkluderer de som arbeider deltid i egen virksomhet ved siden av ordinær jobb. Om lag to av tre mener de har tilstrekkelig vern når det gjelder arbeidstid og arbeidsmiljø, viser undersøkelsen. 

Mange har vekstambisjoner

Frihet og selvstendighet er viktig for de som velger å starte for seg selv. Seks av ti ønsker å være sin egen sjef, med friheten og fleksibiliteten som hører med det. 52 prosent er selvstendig fordi det er vanlig i bransjen de jobber i. 43 prosent oppgir at de hadde en idé de ønsket å tjene penger på og 39 prosent at det er utfordrende faglig. 

Undersøkelsen viser at det er forskjell mellom de som starter enkeltmannsforetak og aksjeselskap. Førstnevnte velger dette fordi det er enkelt, mens de som velger å opprette et AS gjør dette blant annet fordi fordi det gir best mulig tilgang til sosiale rettigheter, fordi det er flere eiere eller de ønsker å ansette flere. Ansatte i eget AS er de som skiller seg ut når det gjelder vekstambisjoner. Av disse ønsker hele 41 prosent at selskapet skal vokse.

- Mange selvstendige ønsker å realisere egne ideer, mange har vekstambisjoner og ønsker å ansette flere. Det er viktig at vi støtter opp om denne skapertrangen, sier Rummelhoff. 

Undersøkelsen viser også at selvstendige er tilfreds med valget sitt. Sju av ti som er selvstendig på heltid ønsker å fortsette slik. 

Delte meninger om pandemihåndteringen

Undersøkelsen spør også om hvordan selvstendige har opplevde koronakrisen. 25 prosent av de som jobber heltid i egen virksomhet har mottatt støtte til livsopphold under koronapandemien,

- Jeg er glad Akademikerne fikk gjennomslag for en ordning med dagpenger for selvstendig næringsdrivende under pandemien. Koronakrisen har vist behovet for et bedre sikkerhetsnett for gründere, sier Rummelhoff. 

Én av tre mener at regjeringen i liten grad har stilt opp for selvstendige og gründere under koronakrisen. Omtrent like mange, tre av ti, mener at Regjeringen i stor grad har stilt opp. Selvstendige på kulturfeltet er minst fornøyd med regjeringen. 

Blant de som jobber deltid i eget foretak er tallet på de som har fått støtte 12 prosent. Én av fire som ikke fikk støtte fra NAV, sier at de ikke hadde rettigheter eller møtte kriteriene for å motta støtte. Blant de som jobber innen kultur, underholdning og fritid oppgir flest at de ikke møtte kriteriene eller hadde rettigheter. 

Undersøkelsen er gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Akademikerne.