Midlertidigheten i norsk arbeidsliv ligger på 7,7 prosent. Men én sektor skiller seg ut: 13,2 prosent av forskere og undervisere ved universitetene er ansatt i midlertidige stillinger. Tar vi med åremålsstillinger er tallet 24 prosent. 

Les kronikken i Dagens Næringsliv.

Den høye midlertidigheten skremmer mange forskertalenter vekk fra universitetene. De som velger å bli, kan gå store deler av arbeidslivet sitt i midlertidige stillinger. Slik har det vært i årevis, og nå haster det å ordne opp i deres arbeidsvilkår. Fast ansettelse er normen i norsk arbeidsliv – slik skal det også være for forskere og undervisere.

Det må sterkere lut til

Arbeiderpartiet har lovet at de i løpet av de første 100 dagene i regjering vil fjerne bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven som åpner for at virksomheter kan ansette midlertidig i inntil 12 måneder. Dessverre løser det ingenting for forskere og undervisere ved høyskolene og universitetene uten fast stilling. 

Hvordan vil den nye regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen løse dette?

Årsaken til den høye midlertidigheten er todelt. Det er egne regler for sektoren og disse er satt i et komplisert system som gjør regelverket mer utfordrende å håndtere enn i resten av arbeidslivet. Disse reglene må forenkles. 

Samtidig er praksisen ved mange universitet og høyskoler tvilsom. Denne ukulturen må stoppes. Gjentatte gjennomganger av sektorens praksis konkluderer med at universitetene og høyskolene har ulik praksis på hvordan loven skal tolkes. Nylig slo UH-lovutvalget fast at det er en vanlig misforståelse i sektoren at ekstern finansiering betyr at man kan ansette midlertidig. 

Det betyr at institusjonene bryter loven dersom de ansetter midlertidig med begrunnelse i at finansieringen av forskningen er ekstern og tidsbegrenset. Selv om finansiering til et forskningsprosjekt stopper, må universitetene klare å organisere driften slik at ansatte ikke må slutte, men heller kan gå over til andre prosjekter. 

Ringvirkninger

Midlertidigheten i universitet- og høyskolesektoren har ringvirkninger utover situasjonen til den enkelte som rammes. 

Mangelen på faste jobber gjør en forskerkarriere lite attraktivt. Samtidig er det bred politisk enighet om å satse på forskning for å løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Vi kommer ikke til å lykkes med dette dersom flinke folk fortsetter å velge bort en forskerkarriere i universitet- og høyskolesektoren fordi det betyr årevis med usikker jobb.

Til tross for åtte år i regjering lyktes ikke de borgerlige med å få bukt med den skyhøye midlertidigheten i universitet- og høyskolesektoren. Riktignok har midlertidigheten i sektoren gått gradvis nedover, men den er fortsatt mye høyere enn i arbeidslivet ellers og fortsatt unødvendig høy. Vi trenger politikere som tør å ta grep. Norge har ikke råd til å fortsette å sløse bort dyktige forskerhoder.

Arbeiderpartiet sier at det er vanlig folks tur. Hvis de mener at det inkluderer ansatte i universiteter og høyskoler, må de gjøre arbeidslivet tryggere også for dem ved å få bukt med den skyhøye midlertidigheten i sektoren.

LES OGSÅ:

• Kan hjemmekontoret redde distriktene?
• Klimaendringer krever kommunalt lederskap