Nyheter

Skuffet over at opposisjonen ikke fjernet karenstiden for ledige som vil lære mer

- Det er en seier at det blir mulig å studere mens man mottar dagpenger, men skuffende at Stortinget ikke har skrotet regjeringens forslag om karenstid, sier Akademikernes leder Kari Sollien.

Skuffet over at opposisjonen ikke fjernet karenstiden for ledige som vil lære mer
Opposisjonen kunne fjernet karenstiden og gjort ordningen enda bedre, men benyttet ikke muligheten, mener leder i Akademikerne Kari Sollien.
02. juni, 2021 – Oppdatert 02. juni, 2021

Akademikerne er fornøyd at det kommer en ny ordning som gjør det mulig for permitterte og arbeidsledige å ta studiepoeng.

- Dette er bra og noe Akademikerne har foreslått lenge, sier leder i Akademikerne Kari Sollien.

Men det er et grep regjeringen foreslår som vil gjøre ordningen dårligere enn den har potensiale for å bli. De foreslår at ledige med utdanning fra videregående skole, fagskole, høyskole eller universitet må vente i tre måneder før de kan starte på utdanning som skal gjøre dem mer attraktive for arbeidsmarkedet. Dette er Akademikerne sterkt imot.

- Det er viktig for den enkelte å være aktiv og fylle dagene sine ved å oppdatere kompetansen sin, slik at man kan komme raskt tilbake til arbeidslivet, sier Sollien og legger til at starttidspunktet for mange kurs og studier er i begynnelsen av et semester eller på andre bestemte tidspunkt, dermed kan oppstarten bli forsinket mye lenger enn den tiltenkte karenstiden på tre måneder.

Dersom man for eksempel blir permittert eller arbeidsledig i juni, vil man ikke rekke semesterstart i august, men da må man kanskje vente helt til året etter.

Opposisjonen kunne strøket karenstiden i behandlingen i Stortinget, men det har de ikke gjort.

- Opposisjonen har forspilt sin mulighet til å sikre at ordningen blir brukt av så mange som mulig. Og de tar ikke på alvor at de med utdanning også har behov for kompetansepåfyll i et arbeidsmarked som stadig er i endring, sier Sollien.

Ikke et alternativ til å være i jobb

Regjeringen begrunner karensperioden med at man må motvirke at arbeidsledige begynner på en utdanning fremfor å komme raskt tilbake til arbeidslivet. Akademikerne mener det er svært lite sannsynlig. Ordningen stiller krav om at man må være reell arbeidssøker og minst 30 år, samtidig er både studietiden og antall studiepoeng begrenset. Arbeidstakere med høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning har også ha et stort inntektstap ved å gå over på dagpenger.

- Undersøkelser viser at høyt utdannede som ønsker å ta videreutdanning ønsker å gjøre det kombinert med jobb. Utdanning på dagpenger er derfor et lite attraktivt alternativ til å være i jobb, sier Sollien.

Akademikerne mener det er viktig at Lånekassen er hovedsporet for støtte under utdanning. Men ordningen med å kunne studere mens man er ledig vil være et godt virkemiddel for å få folk raskere tilbake i arbeid.

Viktig ordning i fremtiden

Akademikerne har lenge jobbet for denne ordningen, også før koronakrisen. Krisen vi står i med mange permitterte og økt ledighet har vist hvor viktig det er å ha mulighet til å oppdatere kompetansen sin for å raskere komme tilbake i arbeidslivet.

Også tiden etter krisen vil bære preg av omstilling og hyppigere jobbskifter som krever kompetanseutvikling for ledige for å kunne stå bedre rustet i et arbeidsliv i endring.

NAVs omverdensanalyse for 2021 viser at koronapandemien fremskynder omstillingen i arbeidslivet.

LES OGSÅ: