Les saken i VG

Med dagens studiestøtte er det ikke mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten strekker ikke til. Koronakrisen gjorde det enda tydeligere. Da Norge stengte ned og mange studenter mistet deltidsjobbene sine, måtte studentene ta ekstra lån for å klare seg. 

– Vi er bekymret for at unge mennesker velger bort utdanning, eller ikke fullfører utdanningen sin fordi de ikke har råd. Det er allerede slik at unge som har foreldre som har høy utdanning i større grad velger studier og får mer økonomisk støtte fra foreldrene. Økt studiestøtte er derfor viktig for å gi alle unge like muligheter og bygge ned forskjeller i Norge, sier Kari Sollien. 

Akademikerne og NSO mener studiestøtten må økes til 1,5 G, nærmere 160 000 kroner. Dagens studiestøtte er på 126 000 kroner i året. Fordelt på 11 måneder utgjør det litt over 11 000 kroner i måneden. NSOs studentbudsjett viser at studentene har brukt opp nesten hele studiestøtten når husleien er betalt. Det betyr at studentene må bruke mer tid på å jobbe og mindre tid på studiene. 

– Vi trenger at studiestøtten økes og knyttes til 1,5 G. Da kan studentene fokusere på studier og studietilværelsen, framfor deltidsjobben. Det sikrer like muligheter til å ta høyere utdanning, og raskere gjennomføring, sier leder i NSO, Tuva Todnem Lund.

Høyre går ikke inn for å heve studiestøtten til 1,5 G. Heller ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller Fremskrittspartiet har programfestet å øke støtten til 1,5 G, men ønsker en økning. Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig folkeparti vil heve studiestøtten til minst 1,5 G. Det viser en gjennomgang Akademikerne og NSO har gjort.

– Høyres utdanningsminister Henrik Asheim har ikke gjort nok for å sikre at alle har lik mulighet til å studere. Kunnskapspartiet Høyre er også blant partiene som er mest defensive om studiestøtte i sitt partiprogram, sier Sollien.