Nøkkeltallene for lønnsoppgjørene klare

Prisveksten fra 2020 til 2021 vil ligge på 2,6 prosent, viser ny rapport fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

Nøkkeltallene for lønnsoppgjørene klare
15. februar, 2021 – Oppdatert 26. februar, 2021

Usikkerheten i prisvekstanslaget er knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover, men også til hvordan pandemien påvirker økonomien, skriver utvalget i en pressemelding mandag.

Rapporten gir oversikt over fjorårets utvikling i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne og utgjør nøkkeltall for årets lønnsoppgjør i privat og offentlig sektor.

For industrien var samlet lønnsvekst i fjor foreløpig beregnet til 2,25 prosent og Spekter-helse 1,75 prosent. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde er anslått til 1,8 prosent. Unntas Forsvaret er veksten i staten 1,4 prosent i 2020. Beregninger for kommunesektoren foreligger ikke.

- Offentlig sektor forholdt seg veldig lojalt til rammen satt av privat sektor i fjor – til tross for at mange ansatte hadde lagt ned en ekstraordinær innsats. Når det ut i fra den foreløpige rapporten ser ut til at beregningene av frontfagsrammen er såpass usikre og at privat sektor endte langt høyere, bekrefter dette at frontfaget ikke kan tolkes som en fasit, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Akademikerne har lenge påpekt av frontfaget skal være en norm over tid:

- Jeg er bekymret over hvordan lønnsoppgjørene har utviklet seg, der frontfaget oppleves som en tvangstrøye. Det må være rom for fleksibilitet og reelle forhandlinger for at offentlig sektor skal sikre seg den arbeidskraften de trenger, sier Sollien.

Lønnsoverhenget – virkningen på fjorårets lønnsoppgjør inn i årets oppgjør – ligger på 0,4 prosent i staten, 0,75 i helseforetakene, og 1,75 prosent i industrien, ifølge TBUs beregninger.

Industrien har bedre konkurranseevne

Svak kronekurs og lav vekst i lønnskostnader sammenliknet med handelspartnere har bidratt til bedring av konkurranseevnen i norsk industri siden 2013. Forskjellen i timelønnskostnadsnivå mellom Norge og industrien hos handelspartnere falt til 20 prosent i fjor. Dette er det laveste siden 2001.

Pandemien har gitt økonomisk tilbakeslag

Nedstengingen av økonomisk virksomhet i 2020 som følge av koronaviruset, har gitt et større økonomisk tilbakeslag i internasjonal og norsk økonomi enn noen annen krise i nyere tid, skriver utvalget. Bruttonasjonalproduktet BNP) i fastlands-Norge falt 10,5 prosent fra februar til april. Aktiviteten har siden tatt seg opp, og samlet falt BNP med 2,5 prosent i fjor, viser de foreløpige tallene.

Arbeidsledigheten som var historisk høye i fjor vår, er fortsatt høyt. 126 100 var registrert som helt arbeidsledige av NAV i begynnelsen av februar i år. 39 900 av disse var permitterte. Den største økningen i arbeidsledighet har skjedd i yrker som var direkte berørt av smitteverntiltakene.

TBU mener usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi er uvanlig stor. Utvalget oppdaterer rapporten i mars. Anslaget for konsumprisveksten i 2021 blir da vurdert på nytt.

I slutten av januar 2021 la regjeringen fram tre mulige løp for pandemien og smitteverntiltak framover. Både Norges Bank og SSB anslo i desember-prognosene en vekst i BNP Fastlands-Norge i 2021 på 3,7 prosent, mens Finansdepartementet i oktober anslo en vekst i 2021 på 4,4 prosent.