Klima engasjerer. Debatten om regjeringens nye klimapolitikk som ble lagt frem på nyåret pågår fremdeles, og i skyggen av mutantviruset og nye smitteverntiltak arrangeres Arbeidslivets klimauke denne uken – med alle partene i arbeidslivet.

Klima og klimatiltak har alltid engasjert arbeidslivet. Hvis tiltakene blir for tøffe kan vi risikere karbonlekkasje – at utslipp og dermed arbeidsplasser forsvinner fra Norge og gjenoppstår i andre land. Debatten om Co2-avgiften handler om dette, men vi ser heldigvis at debatten har kommet videre: Forståelsen av klimarisiko er økende, og ideen om at reduksjon av klimaavtrykk kan bidra til konkurransekraft og arbeidsplasser, har satt seg. 

Trenger forskning og nyskaping

Omstilling handler om å se både risiko og muligheter, og Klimaplan bidrar til dette. Økte avgifter alene vil ikke gi omstillingen vi trenger. Den må følges opp av investering i forskning og utvikling, slik at de nye løsningene faktisk ser dagens lys. 

Økte avgifter alene vil ikke gi omstillingen vi trenger. Den må følges opp av investering i forskning og utvikling.

Norge investerer mye i forskning, men er langt unna målet om en samlet forskningsinnsats på tre prosent av BNP. Akilleshælen er forskningsinnsatsen i næringslivet. Det bør bekymre oss. Det er norsk produktivitet som sikrer konkurranseevnen mot utlandet, og den holdes i stor grad oppe av forskning og utvikling. Konkurransen er knalltøff. 

Regjeringens hovedsatsing på grønn omstilling, Grønn plattform, er derfor velkommen. Dette er et nytt initiativ som kobler bedrifter og forskningsinstitutter. Tilskuddsordningen skal styrke verdiskaping og skape flere grønne arbeidsplasser. Spørsmålet er om en milliard kroner over tre år bidrar tilstrekkelig. Interessen for å delta er stor, og mener regjeringen alvor med at dette er hovedsatsingen bør den vurdere å øke innsatsen dersom volumet og kvaliteten på innkomne søknader er høy. 

Regjeringen kan også styrke finansieringen av instituttsektoren slik at små og mellomstore bedrifter får større støtte i utviklingsarbeidet. Dette er ekstra viktig i lys av pandemien som rammer FoU-innsatsen i næringslivet. Instituttene bør også bli kompensert utgifter for deltakelse i det europeiske samarbeidet Horisont Europa. 

Be næringslivet levere nye løsningene

Regjeringen legger i meldingen opp til en økt satsing på grønne offentlige anskaffelser. De foreslåtte kravene om nullutslipp fra varebiler og bybusser innkjøpt av det offentlige er eksempler på dette. Det er bra. 

Bedre innkjøp reduserer ikke bare utslipp. Det offentlige kan skape hjemmemarkeder for nye grønne løsninger og teknologier. Dette gir næringsutvikling og arbeidsplasser.

Her har vi et stort og uforløst potensial. I Norge finnes det om lag 3000 offentlige innkjøpere. Kun én av tre har i dag en plan for å innrette innkjøpene sine i tråd med miljø og klimakrav som loven setter. 30 prosent mener de i liten grad har tilstrekkelig kompetanse på anskaffelser som fremmer innovasjon, over 22 prosent mener det samme om egen klima- og miljøkompetanse, ifølge Difis Modenhetsundersøkelse.

Må satse på kompetanse

Skal vi lykkes med grønn omstilling må offentlig sektor satse på etter- og videreutdanning og rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse. Og vi trenger ikke bare gode anskaffelsesmiljøer. Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde viktig kompetanse. 38 prosent har ikke klima- og miljøfaglig kompetanse på universitets- og høyskolenivå, fire av ti mangler juridisk kompetanse og én av fire mangler kompetanse på arealplanlegging. 

Selv om godt samarbeid mellom kommuner og mellom stat og kommuner er viktig for å løse kompetanseutfordringene er dette tall som gjør meg urolig. Kommunene er viktige i omstillingen av Norge. De er store innkjøpere, arealplanleggere og samfunnsutviklere. 

For å ivareta klimahensyn og utløse potensialet i privat sektor, må vi investere i kompetanse i offentlig sektor. Her kunne klimameldingen vært sterkere.