Torsdag ettermiddag kom regjeringen med forslag til nytt regelverk for alle de tusener som jobber fra hjemmekontor. Det er positivt at regjeringen foreslår endringer i hjemmekontorforskriften, men det er ikke nok.

Dagens regelverk er 20 år gammelt og overmodent for oppdatering. Etter korona er det ingen tvil om at vi kommer til å sitte mer på hjemmekontor. En undersøkelse gjort for Akademikerne av Respons Analyse viser at 2 av 3 høyt utdannede som har hatt hjemmekontor under pandemien ønsker å fortsette med det etter krisen. 

- Regjeringen gjør kun endringer i selve hjemmekontorforskriften og dette holder ikke. Røe Isaksen hopper bukk over alt fra ansvar for å dekke utstyr og internett, forsikringsregler og skatteregler som er tilpasset et mer fleksibelt arbeidsliv. Regjeringen møter heller ikke utfordringene knyttet til fjernarbeid fra hytta, på kafé eller på toget, sier Sollien.

Akademikernes kommentarer på regjeringens forslag: 

Utstyrsdekning:

• Med regjeringens forslag er arbeidstakere prisgitt den enkelte arbeidsgivers goodwill for å dekke nødvendig kontorutstyr. Mange får i dag hverken dekket telefon, internett eller noe annet utstyr, og offentlig sektor kommer dårligst ut.

• Regelverket må overordnet slå fast at arbeidsgiver dekker dette – og så kan detaljene konkretiseres på de ulike arbeidsplassene i dialog med tillitsvalgte og den enkelte. Hvis vi overlater dette til arbeidsplassene alene, frykter vi at mange arbeidsgivere utnytter hjemmekontorordningen for å spare penger. Samtidig er det viktig at kravene til arbeidsgiver ikke blir så store at de heller velger å ha de ansatte på kontoret: Vi snakker altså ikke om mengder av ergonomiske kontorstoler til hytta, men rimelig kostnadsdekning for å kunne gjøre jobben. 

Forsikring:

• Hvis du på et hjemmekontor skader deg, for eksempel på badet i arbeidstiden, må du være like godt forsikret som om det samme hadde skjedd på kontoret. Regjeringen mener at regelverket allerede sikrer arbeidstakeren på hjemmekontoret. Vi frykter derimot at det vil oppstå tvilstilfeller med konflikter om man har vært på jobb eller ikke. Regelverket må tydeliggjøres både i folketrygdlovens yrkesskaderegler og yrkesskadeforsikringsloven. Det holder ikke her, som regjeringen gjør, å bare si at de vil kartlegge praksis hos NAV nærmere og deretter på et ikke tidsfestet tidspunkt komme tilbake til saken. 

• I tillegg etterlyser vi at forsikringsdekning også omtales i hjemmekontorforskriften så ansatte kan være trygge på at de er forsikringsdekket uansett arbeidssted.

Skatteregler:

• Regjeringen gjør heller ingenting med skattereglene. For eksempel stiller vi spørsmål om det fortsatt bare bør være de som har et eget rom til hjemmekontor i boligen sin som bør få skattefradrag ved å jobbe fast hjemmefra. I praksis er dette en forskjellsbehandling av de med mindre bolig, for eksempel de unge. Det er også gammeldags at arbeidstakere skattelegges for privat bruk av bredbånd og mobil utenfor arbeidstiden bare fordi den ansatte får dekket dette av sin arbeidsgiver til hjemmekontoret. To bredbånd i hjemmet; ett for privat og ett for jobb er rett og slett helt upraktisk.

Det psykososiale:

• Mange har på ulike måter slitt på hjemmekontor under koronakrisen. Våre undersøkelser viser at rundt 8 av 10 ansatte savner det faglige og sosiale fellesskapet og en del opplever også økte psykiske plager. Vi er derfor glade for at regjeringen har gitt det psykososiale arbeidsmiljøet større fokus i hjemmekontorregelverket. Uavhengig at hvordan dette reguleres har arbeidsgivere et stort ansvar for at de ansatte har det bra — og ikke minst legge til rette for at ansatte kan klare å skille mellom jobb og fritid uansett arbeidssted.

Tillitsvalgte:

• Det bør være en selvfølge at tillitsvalgte skal ha en rolle ved virksomhetens hjemmekontorordninger, ikke bare ved pålagt hjemmekontor slik som for eksempel i en pandemi: Godt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte er nødvendig for å finne gode balanserte lokale løsninger som tar høyde ulike yrkesgrupper og virksomheters behov. Tillitsvalgtes rolle må løftes opp og tydeliggjøres i regelverket.

Arbeidstid

• Regjeringen ønsker innspill om det skal gjøres endringer i arbeidstidsreglene som gjelder på kontoret og om disse også skal gjelde dersom du jobber hjemmefra. Vi er opptatt av at arbeidstaker- og giver må kunne avtale fleksible og individuelt tilpassede arbeidstider, samtidig må ikke dette gå utover fritiden til de ansatte. De som ønsker hjemmekontor, ønsker det fordi det gir en fleksibel hverdag. Samtidig må vi sikre en balanse mellom arbeid og fritid, der muligheten for fleksibilitet ikke blir et usunt press på den enkelte.