Fredag 26. mars la regjeringen frem stortingsmeldingen om videregåendeopplæring- fullføringsreformen. Regjeringen vil at elever som trenger faglig støtte får en mer tilpasset skole, at skolen er mer tilpasset elevmangfoldet, også voksne elever, at elevene blir mer studieforberedt og at fagopplæringen dekker elevenes og arbeidslivets behov.

Elevene må bli forberedt til videre studier 

87 prosent av norske elever fullfører de studieforberedende utdanningsprogrammene i løpet av fem år og oppnår formell studiekompetanse. Undersøkelser har likevel vist at de ikke er godt nok forberedt på kravene de blir møtt med i høyere utdanning. Sollien er glad regjeringen vil gå gjennom oppbyggingen av de studieforberedende utdanningsprogrammene med sikte på økt fordypning, relevans og valgfrihet.

- Studieforberedende programmer må legge til rette for at elevene utvikler gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning. Det er forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning, sier Sollien. 

- Sats på læreren

Sollien mener det er helt nødvendig å jobbe systematisk med å styrke lærerkompetansen.. Hun er fornøyd med at regjeringen varsler en kartlegging av lærernes undervisningskompetanse og en satsing på etter- og videreutdanning. Dette er tiltak Akademikerne har etterlyst. Samtidig mener hun kompetansekravene bør heves. 

- Elever med kompetente lærere lærer best, og blir best forberedt til videre studier og arbeidsliv. I 1970 var 70 prosent av de som underviser i videregående skole lektorer. I 2018 var andelen sunket til 40 prosent, sier Sollien som mener regjeringen her burde ha høyere ambisjoner.

- Kompetansekravene i skolen må styrkes og det må legges til rette for videreutdanning og kompetanseheving. Her er det ikke tilstrekkelig å kartlegge dagens kompetanse, sier Sollien.

Akademikerne mener det bør stilles krav om 90 studiepoeng fordypning eller tilsvarende faglig kompetanse for undervisning i studieforberedende programfag i Vg2 og Vg3. Det bør også være krav om lektorkompetanse på studieforberedende programmer og anledningen til etter- og videreutdanningsmulighetene for lektorene må styrkes, mener hovedorganisasjonen. 

Hindre utenforskap

Retten til videregående opplæring utvides slik at alle får rett til opplæring inntil de har fullført og bestått. Regjeringen vil også legge til rette for at voksne kan fullføre videregående skole. 

- Frafallet fra videregående skole er veldig stort, og de som faller fra risikerer også å bli skjøvet ut av arbeidslivet. Dette påvirker mange unges muligheter i livet. Jeg er glad regjeringen vil gi rett til opplæring til man har fullført, sier Sollien. 

De foreslår også å gi elever som trenger det mer tilpasset oppfølging og det skal bli lettere å tilby tilpassede løp til elever som trenger det. 

- Den enkelte elev må få mulighet til å utvikle egne evner og ferdigheter og gå ut av skolen med best mulig kompetanse. Derfor er det så viktig med tilpasset opplæring, sier Sollien. 

Regjeringen vil også vurdere å tydeliggjøre at både oppfølgingstjenesten og satse på tidlig innsats og bruke spesialpedagogene og psykologene i PPT sterkere i det forebyggende arbeidet. Akademikerne er også glad regjeringen vil innføre en plikt til å samarbeide om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. 

Lied-utvalget mente det bør vurderes å stille kompetansekrav også til andre funksjoner blant annet spesialundervisning, sosialpedagogisk arbeid, oppgavene til skoleledere og yrkes- og utdanningsrådgiving. Sollien mener dette er noe som må vurderes videre.