Regjeringen presenterte fredag sin klimaplan for de neste ti årene. Regjeringen legger opp til å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent innen 2030 og innfri den norske klimaforpliktelsen overfor EU på 40 prosent kutt. Klimaplanen gir også et utslippsbudsjett som viser hvordan Norge skal kutte utslippene hvert år fremover.

- Regjeringen har laget en plan med utslippsmål for hver sektor, og tiltak som skal til for å nå målene. Klimameldingen gjør klimapolitikken mer kunnskapsbasert og gjør det mulig å jobbe målrettet og møte forpliktelsene i Paris-avtalen, sier Sollien.

Regjeringen vil gradvis øke CO2-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner per tonn de neste ti årene. Regjeringa vil også vurdere andre avgifter blant annet en gradvis opptrapping av avgiften på forbrenning av avfall. 

- Det er et viktig prinsipp at forurenser skal betale. Forutsigbare avgifter som ikke gir forurensende virksomhet konkurransefortrinn, vil bidra til grønn omstilling, sier Kari Sollien. 

Positiv til grønt plattformarbeid

Sollien er glad regjeringen viderefører det grønne plattformsamarbeidet mellom Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova. Plattformen ble etablert som en grønn omstillingspakke for å bidra til forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringsliv og kommuner under covid-19-pandemien.

- Jeg er opptatt av at endringer i avgifter følges av investering i forskning og utvikling. Vi trenger bedre produksjonsmåter og nye forretningsmodeller som møter nye utslippskrav. Satsingen må også styrke finansieringen av instituttsektoren slik at små og mellomstore bedrifter får større støtte i utviklingsarbeidet, sier Sollien. 

Personbiler og lette varebiler som blir kjøpt inn av det offentlige vil fra 2022 ha nullutslipp. Fra 2025 kommer det tilsvarende krav til bybusser. Regjeringen vil stille økte klimakrav i flere offentlige innkjøp blant annet anbud innenfor anlegg i transportsektoren, og ved kjøp av mat og måltidstjenester. 

- Det er bra regjeringen satser på grønne offentlige anskaffelser og stiller nullutslippskrav når teknologier er modne. Bedre innkjøp reduserer ikke bare utslipp, det gir nyskaping, næringsutvikling og arbeidsplasser, sier Sollien.

- Overser kompetanseutfordring

Samtidig mener Sollien regjeringen må styrke kompetansen på innovative og miljøvennlige offentlige anskaffelser. Kun én av tre offentlige virksomheter har i dag en plan for å innrette innkjøpene sine i tråd med miljø og klimakrav som loven setter, og 30 prosent av offentlige virksomheter mener de i liten grad har tilstrekkelig kompetanse på anskaffelser som fremmer klima, miljø og innovasjon, ifølge Difis Modenhetsundersøkelse.

- Det er flott at regjeringen setter nye konkrete mål, men vi ser i dag at mange offentlige virksomheter ikke følger klima- og miljøkrav. Dette er en kompetanseutfordring som meldingen ikke sier noe om, og som regjeringen må adressere, sier Sollien.