Regjeringen er ventet å sende ny hjemmekontorforskrift på høring i løpet av kort tid. Akademikerne har tydelige forventinger til den nye forskriften. 

- Dagens regelverk er 20 år gammelt og overmodent for oppdatering. 68 prosent av de som har hatt hjemmekontor daglig det siste året mener det er behov for mer regulering. Vi spår at regjeringen dessverre blir for puslete når de nå skal endre regelverket. De har varslet at de skal endre kun på hjemmekontorforskriften. Dette holder ikke: Koronakrisen har kastet om på arbeidslivet og krever større endringer enn det vi tror regjeringen kommer med, sier Akademikernes leder Kari Sollien. 

Les om Akademikerens forventninger i Aftenposten.

Arbeidstaker må ikke bli økonomisk taper

Akademikerne mener flere lover og regler må endres for at dette skal bli en god løsning for de ansatte, ikke minst når det gjelder ansvar for å betale for utstyr og infrastruktur, forsikringsregler og skatteregler.

Tall fra en undersøkelse utført av Respons analyse for Akademikerne viser at det er stor forskjell i hva arbeidsgivere dekker av utstyr på hjemmekontoret. Hele 22 prosent sier de ikke har fått noe dekket av arbeidsgiver. 

- Vi må sikre at arbeidstakere ikke taper økonomisk på hjemmekontoret. Våre undersøkelser viser at det er store forskjeller på hva ulike arbeidsgivere dekker av utstyr og for eksempel internettabonnement. Hvis vi overlater dette til den enkelte arbeidsplass, frykter vi at mange arbeidsgivere utnytter hjemmekontorordningen for å spare penger.

Skattereglene for hjemmekontor er utdatert i forhold til teknologiutviklingen og må endres.

- For eksempel bør det ikke være slik at det bare er de som har et eget rom til hjemmekontor i boligen sin som skal få skattefordeler. Samtidig er det også gammeldags at arbeidstakere skattlegges fordi de har mobilabonnement som er helt nødvendig for at de kan utføre jobben sin, Sier Sollien 

Videre mener Akademikerne at Folketrygdlovens yrkesskaderegler og yrkesskadeforsikringsloven er nødt til å tydeliggjøres for å sikre likebehandling av dekning uansett arbeidssted. 

- Hvis du på et hjemmekontor skader deg for eksempel på badet i arbeidstiden må du være like godt forsikret som om det samme hadde skjedd på kontoret, sier Sollien. 

Arbeidsmiljø også viktig på hjemmekontor

Det er liten tvil om at vi kommer til å sitte mer på hjemmekontor også etter at krisen er over. Undersøkelser gjort på vegne av Akademikerne viser at et flertall høyt utdannede ønsker en kombinasjon av kontor- og hjemmekontorjobbing.

Akademikerne mener at arbeidstaker og arbeidsgivergiver må kunne avtale fleksibel arbeidstid, samtidig må ikke dette gå utover fritiden til arbeidstaker. Sollien peker på dette som et av de største dilemmaene med hjemmekontor.

- De som ønsker hjemmekontor, ønsker det fordi det gir en fleksibel hverdag. Samtidig er vi nødt til å pass på at skille mellom jobb og fritid blir godt nok. Vi er spent på hva regjeringen foreslår, sier Sollien

Akademikernes undersøkelser viser at en av tre har fysiske plager på grunn av hjemmekontor. Det sliter på den enkelte arbeidstaker hver eneste dag. Det er helt sentralt at et nytt regelverk må sikre de ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet bedre enn i dag. For Akademikerne er det viktig at det psykososiale arbeidsmiljøet også inngår som en del av arbeidsgivers ansvarsområde. 

- Det står det ikke noe om i dagens forskrift, men vi forventer at dette kommer i det nye forslaget, sier Sollien.

Akademikerne har også forventinger til en tydeliggjøring av Arbeidstilsynets og tillitsvalgtes rolle. Arbeidstilsynet skal ikke foreta tilsyn i folks hjem slik de gjør på arbeidsplasser. Tilsyn må heller skje i form av å kontrollere om arbeidsgiver ivaretar sine lov- eller forskriftsfestede plikter. Tillitsvalgte må også få en tydelig rolle ved virksomhetens hjemmekontorordninger. Godt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte er nødvendig for å ha en god arbeidsplass.