Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv rett før nyttår.

Rundt om på hybler og i kollektiver kan tusenvis av unge se tilbake på et år som ikke kan sammenlignes med noe annet år for norske studenter. Dette er året da festene forsvant, eksamen ble snudd på hodet, studentbudsjettene ble trangere og undervisningen ble flyttet til Zoom og Teams. En studentgenerasjon som med rette kan si at de har hatt uflaks.

Mens tusenvis av unge har droppet fadderuker, kollokvier og helgeturene hjem i dugnaden for å bekjempe viruset, har landets arbeidsmarked endret seg kraftig. 50.000 er nå permitterte i Norge, og nesten 200.000 står uten arbeid.

Snart skal alle de som har tilbrakt større deler av studentlivet på hybelen enn noen annen generasjon, ut i arbeidslivet. Fra tidligere kriser vet vi at unge rammes hardt når arbeidsledigheten stiger. Det så vi internasjonalt under finanskrisen, vi så det hos flere grupper da oljeprisen falt i 2014 og vi ser det nå. Akkurat nå er 66.000 mellom 20 – 30 år arbeidsledige.

Mange har hatt jobb i butikk, i reiseliv og i restauranter, bransjer som er særlig hardt rammet av pandemien. I tillegg er det et stort antall studenter som har mistet eller blitt permittert fra deltidsjobbene sine. Aller tøffest er det for de unge uten utdannelse.

Vi risikerer et mer usikkert arbeidsmarked i flere år fremover, der veien inn i arbeidslivet for mange unge kan bli tøffere enn den har vært. Med større rift om jobbene, stiller de unge lenger bak i køen i konkurranse med flere mer erfarne søkere. I tillegg vil risikoen for dårligere lønns- og arbeidsvilkår bli større. Jo mer takknemlig man er for en jobb, dess lavere krav stiller man.

Vi må gjøre det vi kan for å unngå at de unge blir de største koronataperne. Heldigvis viser historien at Norge takler økonomiske kriser godt. Under finanskrisen hadde vi den aller laveste ungdomsledigheten i Skandinavia. En viktig del av grunnen til at vi har lykkes før, og vil lykkes igjen, er velferdssystemet vårt – og det tette samarbeidet mellom politikerne, arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene.

Under koronakrisen har mange sett verdien av å organisere seg, blant annet i Akademikerne. Det gir også de unge en stemme inn i beslutninger. I krisetider blir det enda viktigere å ha en fagforening i ryggen som kan gi råd og hjelp.

Vi står fortsatt midt i krisen og det er sentralt å jobbe for at studenter og nyutdannede skal oppleve trygghet her og nå. For studentene handler det om at de skal få en så normal utdannelse som mulig – under veldig unormale forhold.

Vi må sørge for at eksamen gjennomføres på en god og forsvarlig måte, at den digitale undervisningen holder mål – og ikke minst at vi klarer å sikre de unges økonomiske situasjon. Uten deltidsjobb er det mange som er i en vanskelig situasjon. Derfor haster det med en ny krisepakke til studentene.

Det er dessuten viktig å ha tryggheten om at man får støtte dersom det tar litt tid fra man er ferdig med en utdannelse til man får en jobb. De unge må prioriteres i de tiltakene vi setter inn.

Det aller viktigste er det vi gjør for fremtiden – nemlig at ledigheten ikke får sette seg. En del av svaret er å hindre at dagens bærekraftige virksomheter går over ende i en unntakstilstand. Det vil ramme alle, og særlig de unge.

Samtidig må vi gripe sjansen krisen gir til å omstille oss. Norge må satse på kunnskap og utdannelse for å kunne bygge nye bedrifter og arbeidsplasser for fremtiden. Det handler blant annet om nok studieplasser og høy kvalitet på studiene. For vi kommer til å trenge stadig flere med høy utdannelse i årene som kommer.

Det nærmer seg et nytt år. Og nå kan vi faktisk skimte et normalt liv i det fjerne med den siste tidens vaksinenyheter. Det livet blir ikke helt som pre korona med det første, men forhåpentlig blir 2021 en opptur. Med riktige grep og innsats skal vi få Norge på skinner igjen – uten at de unge betaler en større koronakostnad enn andre.

LES OGSÅ:

- Jeg håpet vi var ferdige med denne diskusjonen

Flere gjennomfører høyere utdanning