I juni la Fougner-utvalget frem sin utredning om den norske modellen og fremtidens arbeidsliv (NOU 2021:9). Utvalget har bestått av representanter for hovedorganisasjonene i arbeidslivet, blant annet Akademikerne, samt fire uavhengige medlemmer fra akademia og næringslivet. Utvalget har vært ledet av advokat Jan Fougner.

Rapporten har nå vært ute på høring, og behandlet i Akademikernes styre. Akademikerne støtter i all hovedsak forslagene fra utvalgets flertall. 

Faste stillinger i akademia 

Utvalget slår i utredningen fast at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Akademikerne er spesielt opptatt av den høye andelen midlertidig ansettelser i akademia, som er langt høyere enn i arbeidslivet for øvrig. Flertallet i utvalget konkluderer med at det er behov for en gjennomgang og tydeliggjøring av regelverket for å få ned antallet midlertidige stillinger.

– Akademikerne ønsker en innstramming. Vi er glade for at regjeringen i Hurdalserklæringen så tydelig forplikter seg til å gjøre noe med problemet. Flere faste stillinger er avgjørende for forskerrekrutteringen i årene som kommer, sier Randeberg.

Utvalgets flertall mener også at arbeidsmiljølovens begrep «praksisarbeid» må klargjøres. Akademikerne har i sitt høringssvar påpekt viktigheten av at begrepet både må klargjøres og begrenses. Det må ikke omfatte spesialisering etter endt grunn- og yrkesutdanning.

Sosialt sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende 

Akademikerne jobber for at det legges bedre til rette for å være selvstendig næringsdrivende. Utvalgets flertall anbefaler en nærmere utredning av behovet for et sosialt sikkerhetsnett for frilansere og selvstendige oppdragstakere.

– Vi har forventninger til at regjeringen følger opp dette forslaget. Vi er spesielt glade for at regjeringen i regjeringsplattformen skriver at de vil bedre sykelønnsordningen for denne gruppen, sier Randeberg. 

Akademikerne støtter flertallets forslag om klargjøring av arbeidstakerbegrepet for å begrense gråsonetilfellene mellom arbeidstaker og selvstendig oppdragstaker. Forslaget innebærer både en tydeliggjøring og mer pedagogisk utforming av loven, og bedre veiledning. 

– Klargjøringen kan i praksis innebærer at flere blir definert som arbeidstaker, som gir et større vern. Samtidig er det viktig for oss at endringer ikke gjør at det blir vanskeligere for dem som faktisk ønsker å jobbe selvstendig, sier Randeberg.

Ønsker ikke innleieforbud

Akademikerne støtter forslaget om lovfesting av en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven for å avgrense mot entreprise. 

Akademikerne mener på linje med de andre store arbeidstakerorganisasjonene i utvalget at innleiereglene må evalueres og utredes nærmere, men ønsker ikke innstramminger som i praksis kan bety et forbud mot innleie utover innleie som erstatter vikarbruk: 

– Akademikerne mener en viss grad av innleie i arbeidslivet er helt nødvendig. Det må fortsatt være anledning til å benytte innleid arbeidskraft der det er et midlertidig arbeidskraftsbehov, sier Randeberg.

Bekymret for frontfaget

Fougner-utvalget har brukt mye tid og plass på den norske modellen og betydningen av dialogen mellom arbeidslivets parter og myndighetene. Her savner Akademikerne en mer utdypende omtale av utfordringene ved modellen. Både praktiseringen av frontfagsmodellen, den institusjonaliserte konfliktløsningen og Rikslønnsnemndas funksjon som tvisteløsningsorgan har av mange blitt trukket frem som utfordringer. 

Les Akademikerne høringssvar her.