- Nedgangen viser at det nå er større bevissthet om betydningen av stillingsvern i sektoren. Det er vi glade for å se, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

13,4 prosent av forskere og undervisere ved universitetene er ansatt i midlertidige stillinger, viser nye tall fra Norsk senter for forskningsdata. Da er ikke stipendiater og postdoktorer inkludert. I fjor var andelen midlertidige ansatte 16,1 prosent. I resten av arbeidslivet er tallet 8,4 prosent.

- Mangelen på faste jobber gjør det mindre attraktivt å være forsker. Når inntekter og jobbutsikter er usikre er det risikabelt å kjøpe bolig og stifte familie. Konsekvensen er at universitetene går glipp av mange av de beste hodene, sier Sollien.

Forskere går ofte fra prosjekt til prosjekt i mange år. Noen er på midlertidige kontrakter i mer enn ti år før de får fast ansettelse. Begrunnelsen for å ansette forskere i midlertidige stillinger er gjerne at finansieringen av forskningsprosjekter kommer fra eksterne kilder og er tidsavgrenset. Ifølge UH-lovutvalget misforstår universitetene og høyskolene her regelverket. Sollien er enig i dette.

- Forskere trenger jobbtrygghet som alle andre, og universitetene må følge samme praktisering av lovverket som resten av arbeidslivet. Loven må tydeliggjøres slik at det ikke er rom for misforståelser, sier hun.

Det pågår nå et arbeid med ny lov for universitets- og høyskolesektoren. Akademikerne mener at regler om ansettelser bør flyttes til arbeidsmiljøloven og statsansatteloven for å sikre at universitetene følger samme praksis som i arbeidslivet for øvrig.

Tabell: Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstillinger, 2019 – 20

Kilde: Norsk senter for forskningsdata

Les også

• Han er 45 år, far til en elleveåring og har nettopp fått fast jobb (Adresseavisen, bak betalingsmur)
• Valgte trygg jobb (Klassekampen, bak betalingsmur)
• Nest lavest i landet, det er vi glad for å se (Avisa Nordland, bak betalingsmur)