Se for deg at du jobber fulltid, men for å få økonomien til å gå rundt må du i tillegg ha en deltidsjobb. Slik er realiteten for mange av oss som studerer i dag. Spesielt vi som bor i storbyer. 

Les kronikken studentleder Nasjida Noorestany har skrevet på vegne av alle studentlederne i Akademikernes medlemsforeninger i Klassekampen.

Dagens studiestøtte på 126 000 i året strekker ikke til. Ifølge SIFOs referansebudsjett, som er et minimumsbudsjett, bruker en student 10500 kroner i måneden, dette uten husleie. Det betyr at vi går en husleie i minus, hver måned. Vi mener studiestøtten bør økes til 160 000 i året, som tilsvarer 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. 

For mange innebærer det å jobbe mye ved siden av studiene å måtte nedprioritere verdifull studietid. I verste fall vil den pressede situasjonen resultere i at studietiden må forlenges og færre vil fullføre på normert tid. 

Det er på mange måter et pluss å skaffe seg arbeidserfaring under studiene. Imidlertid er den arbeidserfaringen stort sett lite verdt når den går på bekostning av tiden man burde ha brukt på studiene. Dessuten er det få studenter som klarer å finne studierelevante deltidsstillinger. 

Tid til å studere

Dersom vi hadde fått en studiestøtte som monnet, ville det ha frigjort mye tid. Tid man kunne ha brukt på studier, fordypet seg i pensum og fått mer ut av studietiden faglig. Mer tid vil også for mange bety at man får en raskere studieprogresjon. 

Vi ber ikke om fullfinansiering av studiene, men muligheten til å kunne bruke litt mer tid på studiene og litt mindre til på helge- og ettermiddagsjobben.

Solberg-regjeringen har økt støtten fra 10 til 11 måneder. Det var et skritt i riktig retning, men dessverre ikke nok.

En gjennomgang av partiprogrammene som Akademikerne har gjort viser at alle partiene på Stortinget ønsker å heve studiestøtten. Men det er styringspartiene som er vagest på hvor mye. SV, MDG, KrF, Venstre og Rødt vil øke den til minst 1,5 G – mens Høyre og Arbeiderpartiet ikke tør å tallfeste. 

At alle har lik mulighet til å studere, uavhengig av bakgrunn, mener vi er et av de viktigste grepene for å motvirke sosiale forskjeller. Her har den nye regjeringen muligheten til å utjevne forskjellene. Grip den. 

LES OGSÅ:

• Vår psykiske helse blir ikke bedre av pandemiens slut
• Vi trenger heltidsstudenten