Mandag deltok Akademikerne i høringen om regjeringens Perspektivmeldingen. Meldingen tar for seg utfordringer for norsk økonomi, offentlige finanser og videreføring av de norske velferdsordningene. 

Gründer- og entreprenørskap

Leder i Akademikerne, Kari Sollien, snakket om Norges behov for at flere tar sjansen og starter for seg selv.

- Vi trenger trygge rammebetingelser for de som tar sjansen da dette vil bidra til å motivere flere, sa Sollien under høringen.

Hun trakk fram tre tiltak: Muligheten for å starte opp egen virksomhet mens man mottar dagpenger må utvides fra 12 til 24 måneder, å fjerne forskjellen på pensjonssparing mellom selvstendige næringsdrivende og ansatte – og å forenkle og tilpasse opsjonsskatteordning til vekstbedrifter og gjøre den internasjonalt konkurransedyktig. Dette er viktig for at oppstarts- og vekstselskaper skal kunne tiltrekke og beholde nøkkelkompetanse. 

Nye næringer og grønn framtid

Norge har et stort potensial til å utvikle nye, produktive næringer. Sollien trakk særlig frem helseindustrien 

Vi har et ledende helsevesen og etablerte miljøer, vi har gründere med internasjonale ambisjoner og helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge, sa Sollien, og trakk samtidig frem havvind, bioøkonomi og CCS som områder med stort potensial. Akademikerne er også opptatt av at staten og kommunene må etterspørre nye klimavennlige løsninger og skape hjemmemarkeder for norske innovasjoner. 

- Kun 1,4 prosent av offentlige anskaffelser innovative anskaffelser og mange offentlige innkjøpere mangler klima og innovasjonskompetanse, sa Sollien.

Arbeidsliv

Sollien pekte på betydningen av å få flere i arbeid og viste til flere av Sysselsettingsutvalgets forslag, som ble lagt frem i februar. 

-Vi må få sykefraværet ned, og vi må sørge for at unge mennesker med helseproblemer får anledning til å utnytte sine muligheter – både for utdanning og arbeid. 

Hun uttrykte også en bekymring for økningen i uttak av alderspensjon vi har sett det siste året. 

- Et sentralt aspekt ved pensjonsreformen var å tilrettelegge for at man kan stå lengre i jobb. Aldersgrensene i arbeidslivet bør helst fjernes, men uansett ikke settes lavere enn 72 år hverken for statsansatte eller andre. Aldersgrenser i seg selv har en sterk holdningsskapende effekt, og dette må politikerne ta på alvor, sa Sollien.