Endelig er tiden inne for at utallige akademiker-studenter får ta sitt etterlengtede hopp fra studenttilværelsen over til arbeidslivet. Plutselig er dagen man har fantasert om på lesesalen og ved skrivebordet alle disse årene endelig her. Hatten av for dere, og gratulerer så mye med en fantastisk innsats og prestasjon!

Les innlegget i Khrono.

En annerledes studietid

At siste del av studietiden skulle være opp mot 100% digital var neppe med i dagdrømmene på lesesalen. Det er forståelig at mange studenter sitter igjen med en uro over hva man har gått glipp av, spesielt med tanke på studierelatert praksis. 

Det er mange nylig uteksaminerte som ser på sin fremtidige karriere med en blanding av uro, men også stolthet, store ambisjoner og lykke.

Etter endt veterinærutdanning er det ikke uvanlig å begynne i vakt utenom ordinær arbeidstid raskt. Det å ha vakt som veterinær kan variere mye avhengig av hvor i landet du praktiserer. Dersom du jobber i en større by kan det bety arbeid på kvelds- og nattestid på en klinikk sammen med andre mer erfarne kollegaer tilstede. Men dersom man er del av den kommunale veterinærvakten ute i distriktene, kan det også innebære at du er den eneste veterinæren på vakt. Uansett betyr det at mange i løpet av sitt første år i praksis opplever den ubehagelige følelsen av å stå alene i en situasjon du ikke har noen praktisk erfaring med. Slike opplevelser, hvor man føler på utilstrekkelig kompetanse tærer på psyken.

En støtte i hverdagen

For å lette på denne overgangen og gi støtte til nye kollegaer i sin nye hverdag, startet Veterinærforeningen i 2018 en fadderordning. Opplevelsen av at overgangen fra student til arbeidstaker kan være skremmende med lite utforsket terreng er for så vidt ikke noe nytt, men virker kanskje enda litt mer ukjent og skremmende for årets avgangsstudenter.

Fadderordningen baserer seg på at frivillige erfarne kollegaer stiller seg til rådighet for både faglige og ikke-faglige utfordringer tilknyttet veterinæryrket. 

De studenter som ønsker seg en fadder har tilbud om å melde sin interesse, og i hvilket fagfelt det er mest aktuelt at fadderen kan gi råd om. Faddere blir så fordelt i forbindelse med endt utdanning. Hvor mye kontakt man har med sin fadder varierer veldig og er noe fadder og «fadderbarn» selv kommer til enighet om.

Tilbudet har vært svært populært blant studentene, og det har også vært gledelig å se hvor mange faddere som engasjerer seg og stiller opp! 

Det er nok mange som gjenkjenner den skrekkblandede fryden av å plutselig skulle stå på egne bein, og ønsker gjerne å være den støtten de selv savnet da, slik at en yngre kollega skal slippe å få oppleve det i like stor grad.

Når en voksende del av studentmassen tar utdanningen sin i utlandet spiller også fadderordningen en essensiell rolle ved at man får tildelt en person med et etablert nettverk i Norge, noe som man av naturlige årsaker ikke har i like stor grad som de som studerer i her hjemme.

Håper andre adopterer ordningen

I år er vi ekstra glade for å ha startet fadderordningen. Det er generelt en viktig prioritering at fagforeningen støtter sine nyeste medlemmer, men som nevnt tidligere er det i år kanskje viktigere enn noen gang. Etter en amputert praksisperiode, er det muligens en enda større usikkerhet rundt egen kompetanse og da er det godt å vite at foreningen allerede har et støttende tiltak på plass. Kanskje er det flere foreninger i Akademikerne som kan inspireres til å finne lignende opplegg for sine aller nyeste kollegaer? 

LES OGSÅ:

• Nå trenger vi parker mer enn noen gang
• På tide med et distriktsarkitekturopprør