Mandag ble det kjent at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet går sammen og sikrer flertall på Stortinget for en rekke koronatiltak. I tillegg til redningspakken til studentene, ber blant annet opposisjonen regjeringen finne en ny ordning for lønnsstøtte og forlenger permitteringsordningen til 1.oktober.

Mange studenter har blitt hardt rammet av koronatiltakene fordi de har mistet eller blitt permittert fra deltidsjobben eller fått færre vakter enn de ville fått i en normaltid, uten at de har hatt rett på dagpenger. 

- Det er viktig at de blir kompensert, slik at de kan betale husleie, strøm og andre utgifter de har til livsopphold. Dagens studiestøtte er ikke tilstrekkelig for mange studenter, særlig de som bor i de store byene med høyere boutgifter, og om lag ²⁄₃ av studentene jobber derfor ved siden av studiene, sier Sollien. 

Studentene som rammes av koronakrisen bør heller ikke på sikt komme dårligere ut.

- Det er også viktig at stipendandelen av denne krisestøtteordningen er høy, slik at studentene som mottar den ikke blir sittende igjen med langt høyere studiegjeld enn studenter i normaltid. Mange studenter tar også mye ekstravakter utover de som de har kontraktsfestet. Det blir viktig at man også finner hensiktsmessige løsninger for å kompensere dette.

Sollien påpeker at ordningen ikke treffer alle, og at mange studenter ikke har fått ekstrajobben de ellers ville fått, og omfattes dermed ikke av ordningen.

- Vi har over mange år jobbet for å heve den generelle studiestøtten for alle studenter til 1,5 G. Den økonomiske situasjonen for mange studenter er stram fra før, og koronakrisen har forverret situasjonen. Hele gruppe bør løftes permanent med økt studiestøtte.

Bekymret for konsekvensene av lange permitteringer

Akademikerne mener en forlenget permitteringsordning til oktober, slik opposisjonen nå sørger for, er feil vei å gå. 

- Det er ingen tvil om at mange står i en veldig krevende situasjon, og at dette er vanskelige avgjørelser. Vi er imidlertid bekymret for hva en ytterligere utvidelse nå vil føre til, og frykter at mange arbeidstakere vil oppleve en skikkelig blåmandag når permitteringsperioden er over. Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen. Vi vet at permitterte i mindre grad enn arbeidsledige søker nye jobber fordi man håper å komme tilbake til sin gamle jobb, sier Sollien. 

Akademikerne ønsker ikke ordninger som legger opp til at kompetent arbeidskraft passiviseres lenge. For mange betyr lange perioder at ferskvare-kunnskap, eller kunnskap som krever at den praktiseres jevnlig forvitrer.

- Det viktigste budskapet til permitterte nå er at de bruker tiden sin til å oppdatere kompetansen sin gjennom etter- og videreutdanning, og søker aktivt etter nye jobber. Når situasjonen normaliserer seg er det i tillegg helt avgjørende for samfunnet at vi har en god mobilitet i arbeidsmarkedet, slik at levedyktige bedrifter får tilgang på kompetanse og arbeidskraft.

Vil holde folk i arbeid

De fire partiene ber om at regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, senest i løpet av februar, fremme forslag om en ny modell for lønnsstøtte slik at folk kan holdes i jobb fremfor å være permittert.

- Det mener vi er en svært god løsning som vi har argumentert for gjennom hele krisen, sier Sollien. 

- At jobb er positivt både for den fysiske og mentale helsen er godt dokumentert. Folk i arbeid vedlikeholder og utvikler kompetansen sin og bidrar inn i et kompetansemiljø og sosialt fellesskap. Selv om de ansatte ikke har hatt en normal arbeidshverdag i perioden med lønnstilskudd, vil de eksempelvis kunne bidra med å utvikle nye strategier og virksomhetsområder som gjør bedriften bedre rustet for fremtiden. 

Å holde folk i arbeid er ikke bare bra for de ansatte, påpeker Sollien. 

- Å kunne holde hjulene i gang betyr selvsagt også mye for bedriftene. En bedrift som har holdt det gående gjennom krisen vil mest sannsynlig ha lettere for å komme på fote igjen når krisen avtar.

LES OGSÅ:

• - Jeg håpet vi var ferdige med denne diskusjonen
• Generasjon uflaks