• Les også: Meiner politikarar er redde for å snakke om kompetanse i distrikta 

Befolkningen har fått stadig høyere utdanning, men de høyt utdannede velger bort distriktene. 85 prosent av akademikere bor i dag innen 30 minutter fra en by eller storby, viser tall Akademikerne har hentet inn. Bosettingsmønsteret gir utfordringer for distriktene. 

- Mange kommuner mangler viktig kompetanse og strever med å rekruttere den. Kompetanseutfordringene rammer gjerne de som er mest sårbare, enten det er snakk om rus, psykisk helse eller problemer i hjemmet. 140 kommuner mangler for eksempel psykologårsverk i psykisk helse- og rusarbeid selv om de har plikt til å ha dette, sier Sollien. 

Tall fra Telemarksforskning (2019) viser at kun tre av fire kommuner har utdannede arealplanleggere, 55 pst har samfunnsvitere ansatt, mens 43 prosent har psykologkompetanse. Arkitekter og jurister er det enda færre av; henholdsvis 31 prosent og 38 prosent. I de minste kommunene er tallene enda lavere. 

- Alle innbyggere, uavhengig av bosted, skal ha tilgang på gode og likeverdige offentlige tjenester, og dette krever kompetanse i kommunene. Utfordringen er litt glemt i valgkampen, mener hun. 

Dette er noen av utfordringene som Sollien ønsker mer oppmerksomhet om:

• Rekruttering av fastleger. 66 prosent av kommunene varsler om utfordringer med å rekruttere fastleger i løpet av det siste året, viser Legebarometeret (Samfunnsøkonomisk analyse). Antall kommuner med store rekrutteringsutfordringer har økt mer enn 60 prosent siden 2019 – og hele 600 prosent siden 2017.
  

• Mange med psykiske lidelser får ikke riktig hjelp. Kommunene har plikt til å tilby psykologkompetanse, men 140 kommuner står uten psykologårsverk i psykisk helse- og rusarbeid, i. Én av ti kommuner tilbyr ikke noen behandling av barn og unge med psykiske plager og lidelser ut over den behandlingen fastlegene tilbyr, ifølge Riksrevisjonen: Konsekvensen er at pasienter som bor i områder der ventetidskravene ikke innfris, risikerer å ikke få hjelp når de trenger det. Hvor lang tid det tar før personer som potensielt har en alvorlig psykisk lidelse, får hjelp, er dermed avhengig av hvor i landet de bor.
  
• Mangel på juridisk kompetanse kan gå ut over rettsikkerheten. Kun 38 prosent av landets kommuner har i dag ansatte jurister. I små kommuner (under 3000 innbyggere) er tallet sju prosent. Det er viktig for innbyggernes rettsikkerhet at kommunene følger lover og regler, og fatter juridisk korrekte vedtak. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for enkeltpersoner. Faren er at manglende juridisk kompetanse ikke gir innbyggerne de tjenester de har lovmessig krav på. Særlig er vår bekymring knyttet opp mot barnevern, skole, helse og sosial.
  
• Strever med å håndtere klimaendringer. En spørreundersøkelse blant 122 av landets kommuner fra i fjor viser at kommunene regner med å bli påvirket av mer ekstremvær. Syv av ti kommuner oppgir at de mangler ressurser til å gjøre noe med det. Mangel på penger og folk til å gjøre arbeidet er det største hinderet for klimatilpasning, ifølge Cicero som står bak undersøkelsen.
  
• Kommuneplanlegging kan bli styrt av utbyggingsinteresser. Trang økonomi, befolkningsnedgang og mangel på fagkompetanse medfører at enkeltkommuner ikke prioriterer den overordnede kommuneplanleggingen. Dette medfører at arealdisponeringen i flere kommuner i stor grad ser ut til å bli styrt av utbyggingsinteresser, og ikke er del av en overordnet plan for utviklingen i hver enkelt kommune.
• Mange kommuner strever med å rekruttere
  Sykepleiermangelen er velkjent. Om lag tre av fire kommuner opplever at det er utfordrende å rekruttere sykepleiere, Men seks av ti oppgir også at det er utfordrende å rekruttere leger og psykologer. Også sivilingeniører, lærere, økonomer og jurister er utfordrende å rekruttere for mange, og små kommuner har størst utfordringer.