I følge Fafo er bare en av fire unge er fagorganiserte, og derfor vil jeg minne de unge på fagorganisasjonenes rolle. 

Det er fagorganisasjonene som har arbeidet fram den norske modellen og alle fordelene den bærer med seg for arbeidstakere over hele landet. I et arbeidsliv i endring er fagorganisering viktigere enn noen gang.

Det var først da jeg meldte meg inn i Samfunnsviterne, fagorganisasjonen for samfunnsvitere og humanister, at jeg innså nettopp hvor viktig fagorganisering er, også for akademiker-yrkene. Ikke bare fordi jeg snart skal ut i arbeidslivet og vil sikre meg rettferdig lønn og arbeidsvilkår, men fordi det norske samfunnet står overfor betydelige endringsprosesser som vil påvirke arbeidslivet i stor grad. 

Teknologisk utvikling vil prege enhver bransje og arbeidsplass, og for å være på lag med og medvirke til denne utviklingen vil fagorganisasjonene spille en viktig rolle.

Korona som katalysator

Koronakrisen har skutt fart på en varslet digital revolusjon. Den har synliggjort de mulighetene som ligger i teknologien, samt behovet for digital kompetanse. Det har også skapt en modning hos arbeidsgivere og arbeidstakere, som kanskje ellers ville brukt enda et tiår på den digitale omstillingen. Digitaliseringen er her, og den har kommet for å bli.

Når man snakker om digitalisering og automatisering, tenker man kanskje først og fremst på serviceyrkene med selvbetjening i butikker eller selvkjørende bilder. Men digitaliseringsprosessene vil også prege akademiker-yrkene i stor grad framover. I følge en SINTEF-rapport fra 2019, som ble laget på oppdrag fra Akademikerne, vil rutinepregede og forutsigbare arbeidsoppgaver bli automatisert, og analysearbeid og tankeprosesser som tidligere har krevd høyt utdannede mennesker, vil i økende grad overtas av maskiner. Som samfunnsviter er man altså ikke uberørt. Denne utviklingen setter samfunnsvitenskapen og humaniora under press.

Menneske + maskin = sant

Når til og med Erna sier at ​”vi trenger ikke så mange samfunnsvitere”, er det tydelig at vi må stryke arbeidet med å synliggjøre samfunnsviteres kompetanse og samtidsrelevans, også i et arbeidsliv som preges av et stort fokus på teknologi og teknologiske løsninger. Selv om digitaliseringen byr på utfordringer, skaper den også muligheter for at våre fag kan ta en ny, sentral og mer offensiv posisjon for å finne løsningen på store samfunnsutfordringer. I stedet for å spørre hva teknologien gjør med oss, bør vi spørre hva vi kan gjøre med teknologien.

Robotene danker ikke ut samfunnsvitere

Humaniora og samfunnsvitenskap er viktige bidrag til samfunnets utvikling og forståelse, og kunnskap er vårt verktøy. 

Uten samfunnsvitere blir ikke samfunnet annet enn et meningsløst teknokrati som ikke stiller spørsmål ved erfaringer, verdier eller kultur. 

Evnen til å kritisk vurdere utviklingen i samfunnet og kommunisere med teknologiske muligheter er avgjørende for å ta gode avgjørelser. Samfunnsvitere kan bidra med tverrkulturell kompetanse, kulturell og språklig sensitivitet og sosial intelligens, egenskaper vi trenger for å delta i det globale samfunnet og bygge stødige demokratier. 

Så hvilken rolle spiller fagforeningene? 

Den digitale utviklingen byr på utfordringer, og den kommer på toppen av et arbeidsmarked som preges av stadig flere gråsoner der arbeidstakernes rettigheter blir svekket. De store omstillingsprosessene og trendene gjør noe med tryggheten til hver enkelt arbeidstaker, som oftere må kjempe alene. Hvis vi skal utnytte de mulighetene som åpner seg med digitaliseringen, så må vi gjøre det i fellesskap. Utviklingen trenger en forankring i den norske modellen. 

Det er fagbevegelsen som kan sikre medvirkning og involvering av arbeidstakerne. Dette gir mulighet for å kvalitetssikre ideer og styre utviklingen i en ønsket retning, der ingen faller fra. 

Det dreier seg både om å øke digital kompetanse i utdanningen, og å tilby ny kunnskap som gjør arbeidstakerne beredt til ta del i den digitale utviklingen i arbeidslivet. Det handler også om å styrke forståelsen for våre fags betydning og relevans, slik at vi blir attraktive i arbeidslivet, både nå og i fremtiden. 

Best i fellesskap

Heldigvis har fagorganisasjoner historisk stått sterk i Norge, og derfor har vi fortsatt muligheten til å styre utviklingen. I møte med digitaliseringen er det viktig å sørge for at arbeidstakere er beredt til å trygt navigere seg i det nye arbeidslivet. Dersom flere fagorganiserer seg kan vi styre retning og tempo, og sikre arbeidstakeres eierskap til utviklingen. Det handler om å øke kompetanse, se muligheter og løse utfordringer, og dette gjør vi best i fellesskap.

LES OGSÅ:

• Alle skal med i studentfellesskapet
• Kriseeksamenenes tid bør for lengst være forbi