Pandemien har gjort studenthverdagen uforutsigbar og vanskelig. Det har vært krevende å omstille seg til en digital hverdag i trange hybler og kollektiv. Mange av oss kjenner på et sterkt savn etter fellesskap og tilhørighet, og vi har blitt gjort ekstra oppmerksomme våre grunnleggende behov for forutsigbarhet, mening og fysisk kontakt. 

Les også innlegget på Universitetsavisa.

Sakte nærmer vi oss lysere tider. Vaksineringen er i gang, og forhåpentligvis vil vi kunne omgås hverandre mer og mer. 

Når samfunnet gradvis åpner opp, er min oppfordring til studentene å søke tilbake til de gode og meningsfulle studentfellesskapene. 

Fagforeninger og studentorganisasjoner har et ansvar for å styrke samhold, mestring og utvikling. Pandemien gjør at organisasjonene er viktigere enn noen gang. 

Mange studenter har lært mye av denne perioden og vil komme seg videre, men slett ikke alle vil komme styrket ut på den andre siden. Dessverre, vil en del av oss streve med mer langvarige psykiske plager, og vi må ta på alvor de psykososiale konsekvensene pandemien gir. Nå er det ekstra viktig at vi ser og inkluderer de som bærer den tyngste børa under og etter pandemien. 

En krevende tid for studenter

Studenttilværelsen skal være en lærerik og spennende fase i livet. Mange flytter ut og vekk fra sine nærmeste, for å tilegne seg kunnskap, erfaring og kompetanse som senere skal kunne brukes i en jobbsammenheng. Det skal være en periode i livet der det perspektiver på verden vokser frem gjennom at man møtes og utveksler kunnskap og erfaringer. 

Med en slik intellektuell utvikling vil det også oppstå nye perspektiver på hvem en selv er, og hva som gir mening i eget liv. Å søke etter mening vil gjerne innebære å utforske aktiviteter, møte nye mennesker og søke etter fellesskap å høre til. Frihet er en spesielt viktig verdi for oss studenter, og en viktig del av å være ung. 

Når vi blir frarøvet vår frihet til å kunne møtes, utforske og være nysgjerrig på hverandre, står vi igjen ekstra sårbare – og opplevelsen av meningsløshet og håpløshet kan trenge seg på.

Å knytte bånd til andre er noe av det viktigste vi kan gjøre for vår psykiske helse. Gode relasjoner skaper trygghet som hjelper oss å håndtere hverdagen. Når vi mister muligheten til å møte medstudenter i forelesninger, kollokvier eller andre sosiale arenaer, må mange av oss håndtere studenthverdagen alene på hybler. Uforutsigbarheten og utryggheten kommer i veien for gløden til å utforske. Kontakten er redusert til kun noen av våre nærmeste, og fellesskapsfølelsen er utfordret. Ensomhetsfølelsen banker på døra. 

En stor andel studenter har dessuten opplevd tapt inntekt og uforutsigbar økonomi gjennom pandemien. Forutsigbarhet spiller en viktig rolle for vår psykiske helse, og smitteverntiltakene har rammet studentene brutalt og urettferdig. Forskjellene mellom de som har trygge sikkerhetsnett fra foreldre og de som ikke har det, merkes ekstra godt.

Håp om en lysere tid

Heldigvis er vi studenter en ung og fremadstormende gruppe i samfunnet. Vi har tilpasset oss omlegging til digital undervisning, og har måttet tåle raske og uforutsigbare endringer i anbefalinger og restriksjoner. For de fleste av oss vil ensomhetsfølelsen og håpløsheten minke i takt med en gjenåpning av samfunnet. 

Savnet etter å møte andre har gjort oss oppmerksomme på vårt grunnleggende behov for å høre til og medvirke i noe større enn oss selv. Dette er verdifulle erfaringer som gjør at mange vil komme styrket ut av situasjonen og er mer bevisst på hva som er viktig for oss. 

Vi kommer til å sette ekstra pris på diskusjonene i kollokviegruppen og quizene i studentbaren når vi endelig kan møtes igjen. Da er det viktig at fagforeninger og studentorganisasjoner står klare for å møte det oppbygde behovet for å ta del i et meningsfullt sosialt fellesskap. 

I Psykologforeningen jobber vi for å finne måter å koble på og inkludere flere studenter og gi mulighet til å medvirke. Nå starter vi opp lokale studentlag i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. 

Ved å involvere flere studenter i aktive verv, øker vi kapasiteten til å kunne tilby faglige og sosiale arrangement for studentene med foredrag, panelsamtaler, workshops eller liknende. Vi ønsker å stå klare for å møte studentenes oppbygde lengsel etter sosialisering og utforskning. Foreningen vil komme tettere på studentene og åpne for at enda flere får engasjere seg i fellesskapet. 

Det er viktig at vi studenter opprettholder iveren etter å engasjere oss i aktiviteter som oppleves som meningsfulle, særlig i den vanskelige tiden vi står i. Ved å samles i alt fra kollokviegrupper, fagforeninger og studentorganisasjoner vil mening skapes ved at vi forenes rundt felles erfaringer, oppgaver og mål. 

Ta vare på de som sliter!

Gjennom pandemien har vi opplevd en del felles erfaringer alle kan kjenne seg igjen i, men enkelte av oss vil dessverre være ekstra sårbare for den belastningen det har vært å ikke kunne møte andre, ikke oppleve mening eller ikke oppleve at økonomien strekker til. 

Regjeringen må ta på alvor de psykososiale konsekvensene pandemien har medført, og strekke ut en hånd til de som er ekstra utsatt for varige belastninger. Universitetene må jobbe aktivt og kontinuerlig for å inkludere alle studenter, og støtte foreninger som ønsker å bidra til det psykososiale. 

Når samfunnet gjenåpnes og fellesskapet skal feires, må alle få anledning til å bli med på laget. Kjære medstudent, jeg håper du holder ut på hybelen din og at vi sees til fest med mening og klemming på den andre siden av denne pandemien.

LES OGSÅ:

• Kriseeksamenenes tid bør for lengst være forbi
• Vi trenger pasienter for å bli gode tannleger