Nyheter

Akademikerne ser frem til godt samarbeid med den nye regjeringen

– Vi ønsker Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre lykke til i arbeidet med å danne ny regjering. Samfunnet står overfor store utfordringer og det er viktig at trepartssamarbeidet styrkes og at alle partene blir inkludert i dialogen, sier leder av Akademikerne, Kari Sollien.

Akademikerne ser frem til godt samarbeid med den nye regjeringen
Leder i Akademikerne, Kari Sollien, ser frem til samarbeidet med en ny regjering. Foto: Thomas Eckhoff
15. september, 2021 – Oppdatert 15. september, 2021

Teknologiske endringer, flere eldre og klimautfordringene vil fortsette å endre arbeidslivet. Endringene krever en solid satsing på kompetanse både for å skape ny virksomhet og mobilitet for den enkelte.

– Regjeringen må satse på forskning og utvikling for å få frem de nye ideene som skaper ny virksomhet og grønne arbeidsplasser. Den må også investere i skole, utdanning og etter- og videreutdanning. Satsing på kunnskap er noe av det viktigste vi kan gjøre for å gi folk nye muligheter og få til en sosial og rettferdig omstilling av samfunnet, sier Sollien. 

Mindre bruk av midlertidige ansettelser er en viktig forventning til en ny regjering, og dette må gjelde alle sektorer, også akademia.

– Vi forventer at regjeringen jobber for trygghet og fleksibilitet i arbeidslivet for alle arbeidstakere. Forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler opplever at det er risikabelt å kjøpe bolig og stifte familie fordi de ikke har fast ansettelse. For universitetene er konsekvensen at de går glipp av mange dyktige folk, sier Sollien. 

Sollien er også opptatt av at alle skal ha et sikkerhetsnett i arbeidslivet. 

– Velferdsstaten må gi trygge rammebetingelser for alle. Slik er det ikke i dag. Det sosiale sikkerhetsnettet, som sykepenger, pensjonsrettigheter og inntektssikring, for frilansere og selvstendige oppdragstakere må styrkes, sier Sollien. 

Dette er Akademikernes forventninger til en ny regjeringsplattform:

Fjernarbeid/​hjemmekontor

• Regjeringen må sørge for regulering av et overordnet prinsipp om at arbeidsgiver har ansvar for å dekke utgifter til nødvendig arbeidsutstyr ved hjemmearbeid. Dekningsomfanget avtales individuelt.

• Drøftelsesplikt og ‑rett ved innføring av fast hjemmekontorordning som generell ordning i den enkelte virksomhet må lovfestes. 

• Det må gjøres en helhetlig gjennomgang og revidering av regelverk av betydning for hjemmearbeid og annet fjernarbeid, inkludert regelverket for yrkesskader i folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven og skatteregelverket.

Midlertidig tilsetting

• Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, og dette må også være normen i universitets- og høyskolesektoren. De særskilte reglene om ansettelse i UH-sektoren må gjennomgås, strammes inn og tydeliggjøres, blant annet for å hindre uklarhet om ansettelsesreglene i tilknytting til ekstern finansiering av forskning. 

• Adgangen til midlertidig tilsetting i forbindelse med praksisarbeid skal klargjøres og strammes inn.

Rettigheter for selvstendig næringsdrivende

• Velferdsstaten må gi trygge rammebetingelser for alle. Det sosiale sikkerhetsnettet, som sykepenger, pensjonsrettigheter og inntektssikring, for frilansere og selvstendige oppdragstakere skal styrkes. 

• Gjøre det mulig å kreve minstefradrag for enkeltpersonforetak, som et alternativ til å kreve fradrag for faktiske kostnader. 

Høy kvalitet i grunnopplæringen

• Den nye regjeringen må gjennomføre Fullføringsreformen i videregående opplæring for å sikre høy gjennomføring og for at elevene er bedre forberedt til videre studier. 

• Det må stilles kompetansekrav til lærere i alle fag og etableres en egen satsing for kompetanseutvikling for lektorer i videregående opplæring. 

Utdanning og forskning

• Alle må ha like muligheter til høyere utdanning uavhengig av foreldres økonomi. Studiestøtten må økes til 1,5 G. 

• Basisfinansiering av instituttsektoren må trappes opp for å sikre like konkurransevilkår med europeiske forskningsinstitutter.

• Den offentlig finansierte forskningsinnsatsen må økes til 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt. 

Livslang læring

• Ordninger for livslang læring må omfatte alle, uavhengig av utdanningsnivå, alder og tilknytning til arbeidslivet. 

• Regjeringen må møte kompetansebehovene i arbeidslivet i hele landet ved å legge bedre til rette for fleksibel utdanning.

• Finansieringssystemet til universiteter og høyskoler må endres slik at det gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb.

Utvikle og fornye offentlig sektor

• Kommunenes kompetanse må styrkes på viktige områder som arealplanlegging, naturforvaltning og klimarisiko for å ivareta naturverdier, fremme en klimavennlig utvikling og forebygge alvorlige skader forårsaket av klimaendringer.

• Anskaffelseskompetansen i kommunene må styrkes for å fremme innovasjon og grønne anskaffelser.

• Det må bygges fysisk og digital infrastruktur for å utvide bo- og arbeidsmarkedet og skapes flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.

• Kommuner, fylkeskommuner og staten må har verktøy og handlingsrom til å styre egne virksomheter, legge til rette for attraktive arbeidsplasser og fremme næringsutvikling. 

Klima og miljø

• Regjeringen må, sammen med partene i arbeidslivet, jobbe for en ansvarlig og rettferdig omstilling til lavutslippssamfunnet.

• Det må satses på forskning og teknologiutvikling som bidrar grønn omstilling, for eksempel på knyttet til energieffektivisering, fangst, transport og lagring av CO2, havvind og andre fornybare energikilder.

• Satsingen på Grønn plattform må trappes opp for å fremme grønn innovasjon og omstilling i næringslivet.

Trepartssamarbeidet

• Regjeringen må videreføre og styrke trepartssamarbeidet og involvere alle hovedorganisasjonene for å sikre trygghet og likhet for alle arbeidstakere i en tid med store omstillinger.