Akademikerne brøt forhandlingene i kommunesektoren fredag ettermiddag. Også Unio, YS og LO brøt. Oppgjøret går nå til mekling med frist ved midnatt 26. mai.

- Vi gikk inn i oppgjøret med en klar forventing om reallønnsvekst for våre lektormedlemmer, som har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte siste årene. Alle er enige om at læreren er avgjørende for kvaliteten i skolen, inkludert KS. Dessverre følger de ikke opp i lønnsoppgjøret, sier Leborg. 

Over 20 prosent av lærerne er ukvalifiserte på videregående skole. I flere fylker er andelen enda høyere. Rekrutteringsutfordringene varierer også mellom de ulike fagene. 

- I tillegg til rekrutteringsutfordringer er det en nedgang i søkertallene til lærerutdanningene i år og i fjor. Et lønnsløft er en nødvendig del av løsningen, sier Leborg. 

Jobber for mer moderne lønnsforhandlinger

Akademikerne krevde i tillegg at lønnsforhandlingene skal skje lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Pengene som ble foreslått lokalt var for liten til Akademikerne kunne akseptere. 

- Poenget med lokale forhandlinger er at det er arbeidsplassene som kjenner sitt behov for kompetanse best. De må kunne bruke lønnsforhandlingene for å sikre seg høyt kvalifiserte lærere – for eksempel mattelæreren de trenger, sier Leborg. 

Akademikerne jobber som den eneste organisasjonen for en endring av selve lønnssystemet, slik at lektorene forhandler all lønn hvert år lokalt. 

- Dagens system er rett og slett dårlig egnet til å rekruttere og beholde lærerne skolen har behov for. Hvis man ser rundt seg i arbeidslivet, er det forhandlinger på selve arbeidsplassen som er det normale, og det må vi få til også for lektorene, sier Leborg.

Akademikernes medlemmer utover lektorene har sine lønnsforhandlinger lokalt i de ulike kommunene. Disse forhandlingene skjer utover året.