Nyheter

Vil løfte lektorene med nytt lønnssystem

Over 20 prosent av lærerne i videregående skole har ikke godkjent lærerutdanning. For å løse rekrutteringsutfordringene i skolen må vi tenke nytt om lønnssystemet, krever Akademikerne i kommuneoppgjøret.

Vil løfte lektorene med nytt lønnssystem
Forhandlingslederne ankommer forhandlingene i KS-området: Lizzie Ruud Thorkildsen (f.v.), forhandlingsleder YS kommune, Tor Arne Gangsø, direktør arbeidsliv NHO, Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune, Mette Nord, forhandlingsleder LO kommune og Steffen Handal, forhandlingsleder Unio. Foto: Akademikerne
03. september, 2020 – Oppdatert 09. september, 2020

Torsdag klokken ett gikk startskuddet for forhandlingene i KS-området. Akademikerne går inn i forhandlingene med ett hovedkrav: At lektormedlemmene får forhandle lønnen sin lokalt, som er vanlig i resten av arbeidslivet.

- Akademikerne har over flere år jobbet for å endre lønnssystemet for lektorene i videregående skole. Skolens kvalitet er i stor grad avhengig av læreren i klasserommet. Da er det bekymringsfullt at nye tall viser at over 20 prosent av lærerne på videregående skole ikke er kvalifisert for å undervise. Vi må tenke nytt, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune. 

I dag lønnes lektorene og lærerne i sentrale forhandlinger, et system som gir den enkelte skole og fylkeskommunenes få muligheter til å lønne sine ansatte for å tiltrekke og beholde riktig kompetanse.

- Det er store regionale forskjeller rundt om i landet, der noen fylker har større rekrutteringsutfordringer enn andre. Med lokale forhandlinger kan den enkelte skole bruke lønn som et reelt verktøy for å sikre seg den kompetansen de trenger, sier Birkenhagen.

Etter fjorårets oppgjør har Akademikerne sammen med KS og de andre arbeidstakerorganisasjonene kartlagt lønnsutviklingen for ansatte i skolen de siste årene. Konklusjonen er at lærergruppen har hatt en gjennomgående svakere lønnsvekst enn andre kommuneansatte: Fra 2010 – 2019 hadde andre kommuneansatte en lønnsvekst på 43,4 prosent, mot 32,3 for ansatte i skolen. 

- Lektorer er i tillegg den gruppen som verdsettes lavest blant høyere utdannede. Årevis med svak lønnsutvikling viser at det er selve lønnssystemet som er problemet, der de gang på gang blir nedprioritert i sentrale forhandlinger. At norsk skole lykkes med å sikre kompetente og engasjerte lærere i klasserommet er selve nøkkelen til kvalitet – og avgjørende for å gjøre norske elever klare for et stadig mer komplekst og krevende arbeidsliv.

Reelle forhandlinger for medlemmene

For alle andre medlemmer i Akademikerne foregår forhandlingene i KS-området lokalt. 

- Kommunene og fylkeskommunene er avhengig av høy kompetanse for å levere gode tjenester til innbyggerne. Det er viktig at forhandlingene brukes for å sikre dette. Vi er i en spesiell tid, men det er like viktig i år at det gjennomføres reelle forhandlingene, sier Birkenhagen.