Regjeringen la fredag frem tiltakspakken som har vært varslet denne uken.

- Vi står i en alvorlig situasjon, og det aller viktigste er å beskytte liv og helse. Vi støtter myndighetenes helt nødvendige tiltak for å begrense smitten. Samtidig er det viktig å ivareta de arbeidstakerne og bedriftene som står i svært vanskelig situasjon, sier Kari Sollien, leder for Akademikerne.

Sollien er glad for at regjeringen nå gjør endringer i permitteringsordningen. 

- Vi ser allerede nå de første permitteringene, og det kommer til å komme mange flere. At staten tar en større del av regningen i denne unntakssituasjonen er avgjørende for at bedriftene skal klare seg, og for den økonomiske tryggheten til de som nå permitteres, sier Sollien. 

Arbeidstakere som permitteres sikres enten lønn eller dagpenger i hele perioden man er rammet. De tre «ventedagene» – karensdagene – som normalt gjelder når man skal motta dagpenger fjernes helt. I tillegg tar staten en større del av regningen for bedriftene som nå rammes hardt. Arbeidsgivere betaler kun lønn i to dager ved permittering, før staten tar over det økonomiske ansvaret og utbetaler dagpenger.

- Dette blir en dårligere ordning for arbeidstakerne enn dagens der de får lønn over enn lengre periode, og får dermed en stor belastning. Derfor er det veldig viktig at ventedagene fjernes, sier Sollien. 

Sikre at alle har inntekt

Skolene og barnehagene stengte i går, og tusenvis av foreldre er nødt til å være hjemme med barna. Regjeringen varslet allerede torsdag at de som må være hjemme med barn som er hjemme fra skole og barnehage, er sikret omsorgspenger – i første omgang begrenset til ti dager.

- Mange foreldre kan kombinere det å ha omsorg for barn hjemme med hjemmekontor, og det er viktig at hver enkelt arbeidsplass finner gode løsninger. Men ikke alle har en jobb der de kan jobbe hjemme. Dette skal de ikke straffes økonomisk for, sier Sollien. 

Med en langvarig stenging av skoler og barnehager haster det at perioden med omsorgspenger utvides. 

- Vi mener vi at staten må ta det økonomiske ansvaret for dette. Regjeringen varslet at de vil ha tett dialog med partene i arbeidslivet fremover, sier Sollien. 

Mange vil komme opp i en situasjon hvor inntekt og inntektsgrunnlag vil falle bort, av ulike grunner. Dette blir en voldsom utfordring vi må møte med en rekke tiltak. 

- Dette gjelder ikke minst selvstendig næringsdrivende. Her mener vi at regjeringen i en svært krevende periode må vurdere flere grep, sier Sollien. 

Krevende for helsevesenet

I krisepakken foreslår regjeringen at selvstendig næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai. Selvstendig næringsdrivende med inntektsbortfall kan dessuten få nedjustert forskuddsskatten sin allerede fra første termin.

- Dette er et tiltak som vil gjøre den vanskelige situasjonen for en del selvstendig næringsdrivende litt enklere. Men vi forventer flere tiltak her for at det faktisk skal monne for de som nå opplever at oppdragene over natten har forsvunnet på ubestemt tid, sier Sollien.

Fremover er det helt kritisk å hindre videre smitte, sikre helsevesenets beredskap og kapasitet, og å ivareta sikkerheten for alle ansatte i helsetjenesten. 

— I krisepakken sikres tilgang til legemidler og ressurser til å gjennomføre koronaprøver. Legeforeningen har også fått forsikringer fra myndighetene om at det kommer tiltak for å ivareta kapasitet og beredskap hos landets fastleger og avtalespesialister, sier Sollien.

Situasjonen samfunnet står i krever at helsevesenet trenger flere hender. Regjeringen foreslår en midlertidig endring av pensjonsregelverket, som betyr at pensjonister som nå blir bedt om eller frivillig bidrar, ikke får avkortet pensjonen sin fordi de får lønn. 

- Vi er i en ekstraordinær situasjon, og sykehusene har bemanningsutfordringer. Denne pensjonsendringen er et viktig og riktig grep for å gjøre det mulig å beordre inn pensjonert helsepersonell, sier Sollien. 

Trenger kraftfulle tiltak for næringslivet

Regjeringen kom på pressekonferansen med en rekke tiltak for å hjelpe norske bedrifter i en svært krevende situasjon. Finansdepartementet satt ned motsyklisk kapitalbuffer fra 2,5 til én prosent sikrer at de store bankene kan operere som normalt, og at de har nok kapital til å tåle stormen. Bedrifter som går med underskudd får utsatt betaling av formueskatt, og regjeringen gjør skatteendringer som innebærer at bedrifter som går i underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år. 

- Regjeringen må nå være i forkant slik at tiltakene sammen blir kraftfulle nok til å løfte bedrifter og selvstendig næringsdrivende gjennom en kritisk fase. Vi er også glade for å se at det kommer penger til kompetansepåfyll og såkalt bedriftsintern opplæring. Det er viktig for å oppdatere kompetansen til ansatte i bedrifter som nå må legge om driften. Her forventer vi økt satsing i neste fase dersom krisen blir langvarig, sier Sollien.