Overgangene fra barneskolen til ungdomsskolen og fra ungdomsskolen til videregående er vanskelig for mange elever. Én av fire elever gjennomfører ikke videregående. Det betyr en tøff vei inn i arbeidsmarkedet og en vanskelig start på voksenlivet. For noen betyr det også vedvarende lav inntekt. Mange faller utenfor arbeidsmarkedet og blir avhengig av offentlige trygdeordninger. De har også høyere risiko for å få dårlig helse, eller starte en kriminell løpebane.

Årets førsteklassinger sårbare

Årets kull har et annet utgangspunkt enn tidligere kull, fordi grunnskoleinnspurten skjedde mens Norge var stengt ned. Fra midten av mars satt tusenvis av unge på hjemmeskole med undervisning på Teams og Zoom, og fra midten av mai har de i varierende grad vært tilbake i klasserommet. Disse elevene skal nå begynne på videregående. Hvordan vil deres skolestart bli?

Det er liten tvil om at årets førsteklassinger på videregående skole møter med veldig ulikt utgangspunkt. Mange elever, særlig de som i allerede gjør det bra på skolen og som kommer fra ressurssterke hjem, har klart seg bra gjennom denne våren. De har hatt fred og ro rundt seg til å kunne jobbe systematisk med skolearbeidet, og har fått hjelp fra både lærer og foreldre på hjemmekontor når de har trengt det.

Ikke alle har hatt det like enkelt. Mange har delt kjøkkenbord med rastløse småsøsken og ikke fått muligheten til å konsentrere seg. Noen har ikke fått den støtten de vanligvis får og trenger i klasserommet, selv om læreren har bidratt som best han eller hun kan gjennom skjermen. Elever med lærevansker eller nedsatt funksjonsevne risikere å streve ekstra når undervisningen blir digital og det fysiske læringsmiljøet forsvinner. Utfordringene forsterkes dersom barna ikke har ressurssterke foreldre som kan følge opp skolearbeidet. 

Tilpasset undervisning er viktig

Nedstengningen av skolene i vår gjør mange av høstens førsteklassinger i videregående skole enda mer sårbare. Dette må skoleledere og lærere være svært bevisste på og møte med gode tiltak.

Når de videregående skolene denne uken mottar nye førsteklassinger må elevene bli møtt med oppmerksomhet, med klare forventninger, og med solid og trygg faglig undervisning. Tett oppfølging av den enkelte, spesielt i starten, er nødvendig om skolen skal få med seg alle de nye elevene. God kontakt mellom ungdomsskolen elevene forlater og skolen elevene begynner på, er viktig for å kunne tilby ekstra innsats raskt for de elevene som har behov for dette. PP-tjenesten bør i en periode være ekstra tilgjengelig og raskt kunne rådgi skoler og tilby sin pedagogisk-psykologisk veiledningskompetanse ved behov.

Fra før vet vi at mange starter på videregående uten å ha nødvendige forkunnskap til å gjennomføre. Dette har både Stoltenberg- og Lied-utvalget påpekt. Faglig sterke lærere og lektorer, med solid kompetanse i bunn, må være på plass for at skolen kan møte alle elever på deres eget ferdighetsnivå og klare å løfte dem. Når vi vet at læreren er helt avgjørende for at vi skal få ned frafallstallene er det urovekkende at kompetansen i skolen har gått feil vei. Lektortettheten er sunket fra 70 prosent i 1970 til 40 prosent i 2018, og mange som underviser mangler godkjent pedagogisk utdanning.

Akademikerne mener det bør være krav om at lærere har høy kompetanse i fagene de underviser i, og at de regelmessig får tilbud om nødvendig faglig påfyll. Regjeringen bør stille kompetansekrav til andre roller i skolen som kontaktlærerfunksjonen, spesialundervisningen og yrkes- og utdanningsrådgiving. Bedrer vi kompetansen legger vi et grunnlag for at flere gjennomfører videregående, og skolenes evne til å møte særskilte utfordringer i fremtiden styrkes.

Skolen har lenge bidratt til å skape mobilitet og muligheter for alle, uavhengig av foreldrenes økonomi og utdanningsnivå. Nå må vi unngå at koronakrisen også blir en utdanningskrise, hvor de mest sårbare blir skadelidende, og styrke kompetansen i skolen. Slik forebygger vi frafall og utenforskap.