Overgangen til heldigital skole kom brått. Dette er nytt terreng for de fleste, selv om mange lærere var digitaliserte også pre korona, og det på tross av skoleeiers fraværende etterutdanningstilbud. 

Omvendt undervisning, innleveringer og lærerkommentarer på digitale plattformer og planer, presentasjoner og oppgaver på nett er gode verktøy. Men savnet etter møtene ansikt til ansikt, med elever, og kollegaer har vi kjent på kroppen de siste ukene. Undervisning er dialog og samarbeid, lektorene utfordres nå både faglig, sosialt og psykisk. 

Skjermskolens stormtog

Lektorene har fått samfunnets kremoppdrag — vi får utdanne og danne elever til samfunns- og arbeidsliv. Men koronakrisen krever nye metoder, og fortsatt vet vi ikke hvilke krav som skal stilles for å sette standpunktkarakterer. 

Vi har etterlyst justering av vurderingsforskriften. Selv om muntlig eksamen nå er avlyst for alle, med konsekvensene det får for kvaliteten i høyere utdanning. Vi bekymrer oss for elevene som ikke har det greit hjemme, som mangler omsorg, trygghet, og noen som kan hjelpe til med leksene. Vi tenker på elevene som ikke møter på skjermskolen, og ikke svarer når vi ringer. Hva kan og skal vi gjøre? Med fraværsgrensen midlertidig ute av spill blir oppfølgingen av sårbare elever enda vanskeligere – enda de trenger mer omsorg og veiledning enn før. 

Og mens vi fører barn og unge videre i utdanningsløpet skal vi holde fortet hjemme. Skjermskole tar mer tid enn vanlig undervisning, men mange skal i tillegg undervise egne barn og handle for foreldrene. Lektorer og lærere strekker seg langt, noen begynner å bli slitne nå.

Fagkunnskapen vår er viktigere enn noensinne

Klasseromsfellesskapet og den jobben vi lektorer og lærere gjør er viktig, og pandemien vil vise viktigheten av vår innsats. Det er ikke så lett for barn og unge å lære alene. Det er heller ikke nok at elevene leser i læreboka, svarer på oppgaver og sender dem til læreren. 

Som fagpersoner må vi bidra til at elevene kan tilegne seg så mye kunnskap som mulig. Nå må vi enda mer enn før bruke mer tid på å følge opp hver elev og evaluere læringen på nye måter. Det tar tid og krever at vi er faglig trygge, har erfaring og autonomi til å velge løsningene vi mener er best i faget og for den enkelte eleven.

Forutsigbarhet og kvalitet på sluttvurderingen

De som er i ferd med å avslutte 10. klasse, videregående skole og universitetsstudier må få en rettferdig sluttvurdering vi kan ha tillit til. Flere universiteter melder om at det er vanskelig å kontrollere om studentenes hjemmeeksamener er deres eget arbeid, og tilsvarende problematikk har vi også i skolen. For å sjekke hva den enkelte eleven faktisk kan, må for eksempel lektoren i videregående ha digitale vurderingssamtaler med alle sine godt over hundre elever. 

Landets lektorer, lærere og sensorer i høyere utdanning er krumtapper i arbeidet. Vi er villige til å strekke oss langt for å få alt til å fungere, samtidig som vi i samarbeid med arbeidsgiver må vi sørge for at arbeidsbelastningen blir forsvarlig i denne ekstreme situasjonen. 

Vi vet fortsatt ikke når skolene åpner igjen for alle elevene, og hvordan dette blir organisert. Vi vet nå at både skriftlige og muntlige eksamener er avlyst i vår. Vi var den eneste lærerorganisasjonen som ønsket å gjennomføre muntlige eksamener, fordi vi mener det er uheldig dersom et helt kull som skal søke seg over til høyere utdanning uten å ha hatt den kvalitetskontrollen og kalibreringen av standpunktkarakterene eksamen representerer gjennom ekstern sensur.

Videregående skole legger grunnlaget

Dagens elever er morgendagens studenter, og fremtidens leger, advokater, sivilingeniører, arkitekter, veterinærer, tannleger, siviløkonomer, samfunnsvitere, samfunnsøkonomer, offiserer, psykologer og lektorer. Kvaliteten på den utdanningen de får nå avgjør om de blir studieforberedte og klarer å gjennomføre høyere utdanning. 

Lektorenes faglige tyngde gir oss et svært godt utgangspunkt for å takle koronakrisens utfordringer. Som leder i Norsk Lektorlag er jeg stolt over våre medlemmers gode fjernundervisning, og de tillitsvalgtes bidrag til god skoledrift i en unntakssituasjon.

Avstandsledelse er krevende. Stengte skoler stresstester ledelsens tillit til de ansatte, og setter lokalt partsarbeid på prøve. God kontakt mellom ledelsen og de tillitsvalgte er avgjørende i alle omstillinger, og særlig i denne.