Nyheter

Slik takler høyt utdannede hjemmekontor

Nesten 80 prosent av høyt utdannede savner det faglige fellesskapet de har på arbeidsplassen. Omtrent like mange savner det sosiale på jobben.

Slik takler høyt utdannede hjemmekontor
- Også blant akademikere har det vært en prosentvis stor økning i antall permitterte, men hovedbildet er at de aller fleste av våre grupper er i full sving, sier leder Kari Sollien. Foto: colourbox.com
26. mai, 2020 – Oppdatert 27. mai, 2020

89 prosent av respondentene har hatt hjemmekontor hele tiden eller delvis, viser ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Akademikerne.

Les sak om undersøkelsen i VG.

30 prosent svarer at de har jobbet mer under krisen enn normalt. For ansatte i offentlig sektor er tallet enda høyere.

- Også blant akademikere har det vært en prosentvis stor økning i antall permitterte, men hovedbildet er at de aller fleste av våre grupper er i full sving. Veldig mange har fått mer å gjøre i forbindelse med koronautbruddet, for eksempel de som jobber i NAV, sier leder Kari Sollien.

Ivar-Jo Theien jobber i Innovasjon Norge som internasjonaliseringsrådgiver, han har den siste tiden fått mindre å gjøre på sitt ordinære arbeidsfelt, men har kastet seg rundt og bidrar nå til å avlaste de som har fått en enorm økning i arbeidsmengde.

- Min ordinære stilling har fått en litt ny form i denne tiden, med litt nytt type arbeid. Vi har blitt oppfordret på frivillig basis til å bistå de som har fått mer å gjøre, sier Theien til VG.

Trivsel og produktivitet

Over 60 prosent av respondentene svarer i undersøkelsen at de trives med å jobbe hjemmefra.

- Det kan blant annet handle om færre forstyrrelser og mer arbeidsro. Samtidig er det flere funn i undersøkelsen som viser at dette ikke bør bli den nye normalen. Faglige diskusjoner ansikt til ansikt og småprat ved kaffemaskinen kan aldri erstatte tidvis stakkato dialog på Zoom eller Teams, sier Sollien.

Videre viser undersøkelsen at nesten 80 prosent mener at det faglige fellesskapet svekkes ev hjemmekontor. Over 80 prosent sier de savner det sosiale fellesskapet, og de under 30 aller mest.

- Det høye tallet på de som savner et faglig fellesskap er et varsku til alle kunnskapsbedrifter. Vi vet fra før at faglig fellesskap er en av de viktigste tingene for høyt utdannede når de vurderer jobben sin. Et godt faglig fellesskap er avgjørende for verdiskapning og kreativitet, sier Sollien.

Dette tyder på at man i fremtiden ikke skal være helt ukritiske til bruken av hjemmekontor, mener Akademikerne-lederen.

- Store virksomheter i privat sektor med «under-sized» kontorkapasitet bør ikke kunne bruke krisen til å legitimere landskap som mangler plass til alle. Samtidig skal vi ta med oss de positive erfaringene fra denne tiden. Mange høyt utdannede verdsetter fleksibilitet. Hjemmekontor for å løse arbeidsoppgaver som krever mye arbeidsro og konsentrasjon er ikke nødvendigvis så dumt. Tett dialog om disse tingene mellom ansatte og tillitsvalgte, og arbeidsgivere er viktig for å få til god arbeidsflyt og en jobbhverdag som fungerer bra for den enkelte og for arbeidsplassen, sier hun.

46 prosent av de spurte svarer at arbeidsplassen samlet sett er blitt mindre produktiv.

- Dette viser både at det er en vei å gå før vi klarer å utnytte de digitale verktøyene effektivt nok, men antagelig også at de fysiske arbeidsmiljøene ikke kan erstattes 100 prosent av de digitale. Jeg tror at en viktig grunn til at vi jobber mer, men er mindre produktive på hjemmekontor er nettopp at vi mister det vi får ekstra av å jobbe i team. Vi blir i stor grad redusert til enkeltindivider som jobber parallelt. Både det sosiale og det faglige fellesskapet forvitrer slik denne undersøkelsen viser. Det gir lavere produktivitet, sier Sollien.

Mer vondt på hjemmekontor

Over 32 prosent av respondentene oppgir at de opplever flere fysiske plager på hjemmekontor enn de ville gjort hvis de var på kontoret.

- Dette er noe ansatte og arbeidsgivere må være veldig bevisst på. Å hente utstyr med seg hjem, som tilpassede stoler, skjermer og PC-musen med hjem er veldig lurt. Og så hjelper det veldig å gå en tur i løpet av arbeidsdagen – det forsøker jeg selv å få til. Samtidig tror jeg det psykososiale miljøet er like viktig for utviklingen av fysiske plager som det fysiske miljøet, sier Sollien, som selv er lege.