Nyheter

Revidert nasjonalbudsjett: Akademikerne er glad for at det kommer flere studieplasser

Samtidig etterlyser leder Kari Sollien penger til opprustning av universiteter og høyskoler.

Revidert nasjonalbudsjett: Akademikerne er glad for at det kommer flere studieplasser
12. mai, 2020 – Oppdatert 15. mai, 2020

Regjeringen hadde i forkant at revidert nasjonalbudsjett varslet at den vil sørge for 4000 nye studieplasser fra høsten.

- Dette er vi tilfreds med. Flere enn normalt er nå permitterte eller arbeidsledige, og arbeidsmarkedet er tøffere. Da er det viktig at flere får bruke muligheten til å studere, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Les Akademikernes innspill til RNB her.

Om lag 1 100 av de nye studieplassene vil gå til helse- og sosialfagsutdanninger, herunder blant annet medisin, sykepleie, videreutdanninger i sykepleie og barnevern. Om lag 550 studieplasser vil gå til lærerutdanningene, herunder blant annet grunnskolelærerutdanninger, PPU og barnehagelærerutdanninger.

Om lag 1 500 studieplasser vil gå til matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT. I tillegg vil om lag 800 studieplasser gå til juridiske fag og økonomiskadministrative fag og 20 studieplasser til kreative/utøvende fag innenfor næringer i vekst.

Burde prioritert UH-bygg

Samtidig som man oppretter flere studieplasser er det viktig å sikre at kvaliteten i studiene ikke svekkes, og at det blir plass til alle de nye studentene på lesesaler, lab og seminarrom. Derfor mener Akademikerne det er synd at regjeringen ikke har bevilget ekstra midler til opprustning av universitetene og høyskolene.

- Å bruke skohorn for å få inn 4000 studenter bidrar ikke til å styrke kvaliteten. En viktig del av kvaliteten er universitetsbyggene, forelesningssalene og labene. Mange steder er de i dårlig forfatning og med dårlig kapasitet på for eksempel lab – og situasjonen blir ikke bedre av å putte 4000 ekstra studenter inn, sier Sollien og legger til:

- Ved å prioritere dette i revidert nasjonalbudsjett hadde vi slått to fluer i en smekk: Vi sikrer oppgaver som holder bygg- og anleggsbransjen i sving, og vi får endelig gjort noe med den forfalne bygningsmassen til mange utdanningsinstitusjoner.

Utvider permitteringsperioden

I forbindelse med RNB ble det også kjent at regjeringen utvider permitteringsperioden.

- I denne ekstremsituasjonen forstår vi det er nødvendig å utvide permitteringsperioden noe. Faren med for lang permitteringsperiode er at folk blir fastlåst i en situasjon utenfor arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig at regjeringen ser på alternativer til permitteringer, sier Sollien.

Akademikerne har foreslått en ordning med lønnssubsidiering, der bedriftene i en midlertidig periode får tilskudd til lønnskostnader for å holde folk i jobb.

- Da kan ansatte fortsette å gå på jobb og vi unngår at kompetansen deres forvitrer – og bedriftene kan holde hjulene i gang. Vi trenger aktivitet fremfor permitteringer, sier Kari Sollien. 

Bør bedre mulighetene for oppstartsbedrifter

Oljeprisfallet kan bli langvarig, og mange vil aldri komme tilbake til jobbene sine. Særlig gjelder dette personell innen oljerelatert virksomhet.

- Da må vi legge til rette for omstilling og kompetanseoverføring. Mange av disse har kompetanse som kan overføres til andre områder, men det skjer ikke over natten, sier Sollien.

Adgangen til å etablere egen virksomhet mens man mottar dagpenger ble utvidet til 12 mnd i forbindelse med oljeprisfallet for noen år tilbake. Dette ble godt mottatt av ingeniørene i oljesektoren, men erfaringene var helt klart at 12 mnd er urealistisk kort tid å få en lønnsom bedrift på beina.

- Perioden bør utvides til 24 måneder. Dette kom ikke i RNB. Vi forventer derfor at dette at det blir en del proposisjonen om fase 3-tiltak i slutten av mai, sier Kari Sollien.

Nysnø

Akademikerne mener det er positivt at regjeringen styrker investeringsselskapet Nysnø AS ytterilgere i 2020, ved å tilføre 300 millioner kroner.

Det innebærer at Nysnø får totalt 1 milliard kroner i 2020. Nysnø skal bidra til lavutslippssamfunnet gjennom investeringer i teknologi, løsninger og tjenester. Akademikerne mener det er viktig med offentlig risikokapital som fremmer løsninger som reduserer klimagassutslipp og fremmer private investeringer.