Meninger

Rammen for lønnsoppgjørene har blitt en tvangstrøye

Frontfagsrammen har blitt en klamp om foten for lønnsforhandlingene i offentlig sektor. Fleksible forhandlinger er avgjørende for å beholde jurister, ingeniører og andre høyt utdannede i stat og kommune, skriver leder Kari Sollien i Dagens Næringsliv.

Rammen for lønnsoppgjørene har blitt en tvangstrøye
Leder i Akademikerne, Kari Sollien. Foto: Thomas Eckhoff
02. mars, 2020 – Oppdatert 24. mars, 2020

Om kort tid starter årets lønnsforhandlinger. I forrige uke kom den årlige TBU-rapporten, som presenterer sentrale tall fra fjorårets oppgjør – og danner grunnlaget for årets oppgjør. Tallet som har fått størst oppmerksomhet er lønnsveksten i offentlig sektor, som var på 3,8 prosent i stat og 3,5 prosent i kommunene. Frontfagets ramme var 3,2 prosent. Norsk Industri og NHO i privat sektor har gått hardt ut og hevdet at offentlig sektor har vist manglende ansvarlighet når man har gått utover frontfaget, som skal fungere som en norm for oppgjørene.

Les innlegget i Dagens Næringsliv.

Dette er tull. For det første: Offentlig sektor fulgte frontfaget. Lønnsveksten i offentlig sektor på 3,8 prosent «skjuler» først og fremst lønnstillegg som blir gitt helt uavhengig av selve lønnsoppgjøret, blant annet ved ulike ulempetillegg slik som gis for eksempel i Forsvarssektoren. I fjor gjennomførte Norge en av de største NATO-øvelsene i landet på mange år, en øvelse som innebar høyere utgifter til forsvarsansatte i staten som følge av ulempetillegg utover det «normale». Mener Norsk Industris leder Stein Lier Hansen at den gjengse offentlige ansatte skal avstå fra lønnsøkning for at Norge skal kunne gjennomføre nødvendige militærøvelser? Eller at øvelsen må drives på dugnad?

For den andre, og et viktigere poeng: Frontfaget skal være en norm over tid, og ikke et tak for lønnsvekst. De siste årene har vi derimot sett at oppgjørene i industrien fungerer som en absolutt fasit for oppgjørene. Dette hindrer nødvendig fleksibilitet for å beholde og tiltrekke seg ansatte. Mange kommuner har store rekrutteringsutfordringer, særlig mindre kommuner. For eksempel mangler fire av ti kommuner juridisk kompetanse, og seks prosent mangler ingeniørfaglig kompetanse, viser Kommunesektorens arbeidsgivermonitor. I staten vet vi at politiet har hatt utfordringer med å få tak i påtalejurister.

Vi er på ville veier dersom rammene for lønnsforhandlingene i staten, i kommunene og i sykehusene blir så rigide at den hindrer nødvendig handlingsrom. Offentlig sektor er nødt til å kunne bruke lønn for å konkurrere om attraktive ansatte for å kunne levere topp kvalitet i sykehusene, i skolene og resten av sektoren. Dette innebærer at man enkelte år må gå utover frontfagets ramme.

Kari Sollien, leder Akademikerne