Etter over fem uker med hjemmekontor, hjemmeskole og enkelte næringer som er nedstengte, er det tid for å starte med å gjenåpne deler av samfunnet. 

Ledigheten er rekordhøy og uten sidestykke, og det er stor usikkerhet knyttet til hvordan langtidseffektene av koronautbruddet vil bli for ulike deler av økonomien — i Norge og internasjonalt. 

Heldigvis har vi i et par mannsaldere innrettet samfunnet vårt slik at vår felles formue som nå er plassert i oljefondet, er tilgjengelig for fellesskapet og kan sørge for inntektssikring for familier, privatpersoner og virksomheter som sliter. Dette er ikke noen selvfølge når vi ser til enkelte andre nasjoner som har hatt tilgang til oljerikdom.

Påkrevd handling

Flere har vært kritisk til myndighetene da de «stengte ned» landet 12.mars. Noe av kritikken har gått på at tiltakene rammer for hardt, at kostnadene langt overstiger nytten av tiltakene. Det blir også trukket frem at det årlig dør mellom 700 og 900 personer av influensa. Det er ingen tvil om at kostnadene ved tiltakene er store. 

Sett i lys av situasjonen regjeringen sto i, med stadig mer bekymringsverdig utvikling i andre land, som for eksempel Italia, hvor tallmateriale og bilder med all tydelighet viste at dette viruset var av en annen karakter enn influensavirusene vi er vante med. Noe måtte gjøres — om man hadde planlagt dette godt nok eller ikke. 

Presset for å initiere tiltak her hjemme ble nok heller ikke noe mindre etter at den danske statsministeren holdt pressekonferanse hvor hun demonstrerte besluttsomhet og lederskap og kunne meddele om nedstengning. Det kom en gryende kritikk av regjeringen for ikke å gjøre noe, men denne kritikken rakk knapt å få satt seg før vi fikk nedstengning også her, slik som i Danmark.

Høy grad av tillit

Nå har tiltakene fått virke noen uker og vi ser at dette har hatt ønsket effekt på spredningen av viruset. Spørreundersøkelser som er foretatt i løpet av disse ukene, viser at befolkningen har tillit til våre myndigheter og ledere. Man kan derfor mene at tiltakene har støtte i befolkningen, selv om det allerede har kommet kritiske synspunkter. 

Høy tillit er avgjørende for at befolkningen skal følge de anbefalinger og pålegg som kommer for å holde smittespredningen under rimelig kontroll. Beslutninger må fattes, selv om man står overfor usikkerhet. Det er viktig at det gjennomføres gode samfunnsøkonomiske analyser av mulige tiltak. Beslutninger gjort på bakgrunn av gode analyser står sterkere. 

For dårlig forberedt

Det er vel ingen tvil om at vi som nasjon var for dårlig forberedt. Muligheter for pandemier har vi visst var til stede. Det er derfor overraskende at man ikke hadde gjort noen betraktninger om hva en eventuell pandemisk virussykdom ville medføre for skoler, næringer, tilgang på smittevernutstyr og medisiner m.m.

I tillegg burde en vente at det fantes vurderinger og analyser av hvilke nytte-kostnadseffekter nødvendige tiltak ville innebære. Vi får tenke at dette utbruddet får være en lærepenge og at det blir gått opp hva vi manglet av planer og analyser og at dette blir rettet opp i. 

Samfunnsøkonomer

Et hurtigarbeidende utvalg leverte 6.april rapporten Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19. Arbeidet ble ledet av samfunnsøkonom og professor Steinar Holden. Analysene ble viktig for regjeringens vurdering av allerede iverksatte tiltak og vurdering av videre tiltak. Dette sees jo selvfølgelig også i lys av rapporter fra andre fagområder. Ulike fagområder kan ikke isoleres. 

Faglig samarbeid på tvers av fagdisipliner er helt nødvendig for å få oversikt og å planlegge hensiktsmessige tiltak for at vi skal komme oss gjennom denne krisen, uten at kostnadene blir unødvendig høye. 

Det er mange fagområder som de siste ukene har arbeidet for å få frem gode analyser. Flere samfunnsøkonomer og samfunnsøkonomimiljøer har vært svært aktive. De som ønsker en god oversikt over analyserapporter, kronikker mm, kan sjekke Oslo Macro Groups koronanettside. Her får man god oversikt over problemstillinger knyttet til korona og samfunnsøkonomi. 

Sammen med gruppen «Koronavirus og Norsk Økonomi» arrangerer tidsskriftet Samfunnsøkonomen en webinarserie der norske økonomer presenterer analyser av hvordan koronakrisen påvirker norsk økonomi. Foredragene er i hovedsak basert på artikler som skal publiseres om dette temaet i Samfunnsøkonomen senere i vår.