At Arbeids- og sosialdepartementet nå har avklart hvordan regelverket tolkes under koronapandemien, er leder i Akademikerne Kari Sollien glad for. 

- Vi har påpekt overfor myndighetene at vi trenger en klargjøring av virkeområdet til hjemmekontorforskriften under krisen. Derfor er vi fornøyde med denne avklaringen, sier Sollien. 

Samtidig er regelverket nesten 20 år gammelt og dekker ikke dagens virkelighet. Akademikerne er glade for at regjeringen har satt i gang et arbeid sammen med arbeidslivets parter for å se på regelverket for hjemmekontor for fremtiden. 

Siden 12. mars har svært mange jobbet hjemmefra. En undersøkelse Respons Analyse gjorde for Akademikerne i vår viste at hele ni av ti høyt utdannede ble sendt hjem for å jobbe da landet ble stengt ned. Men det har vært uklart hvilket regelverk som gjelder for dem. 

Hjemmekontorforskriften gjelder ikke ved kortvarig og tilfeldig arbeid og det har til nå vært uklart om den utstrakte bruken av hjemmekontor som følge myndighetens anbefalinger og pålegg, vurderes som kortvarig eller tilfeldig hjemmearbeid. 

Konkludert

Nå konkluderer Arbeids- og sosialdepartementet med at dersom man mer eller mindre jobber fast på hjemmekontor, kan det ikke regnes som kortvarig eller tilfeldig arbeid. Det betyr at man omfattes av hjemmekontorforskriften og at det skal være en skriftlig avtale om arbeid hjemmefra mellom arbeidsgiver- og taker. 

Departementet mener at det er avgjørende at arbeidet foregår over tid og i fastere former, ikke at varigheten er ukjent og at det er under omstendigheter partene ikke rår over. 

- Nå må arbeidsgiverne på banen. Det er deres oppgave å sørge for avtaler og at loven blir fulgt, sier Sollien. 

De som en sjelden gang iblant jobber hjemmefra trenger ikke avtale og omfattes av arbeidsmiljøloven på samme måte som når man jobber på arbeidsstedet. 

• Hjemmekontor post korona
• Trekk pusten, Telenor!