Nyheter

Mener Norge bør ta klimalederskap

- Norge bør ta klimalederskap og legge til rette for utviklingen av et europeisk marked for karbonfangst og -lagring. Dette vil også gi nye kunnskapsarbeidsplasser som Norge trenger.

Mener Norge bør ta klimalederskap
- Norge er i posisjon til å ta lederskap på karbonfangst, -transport og -lagring, sa Sollien i den digitale høringen i Stortinget..
03. november, 2020 – Oppdatert 03. november, 2020

Dette sa Akademikernes leder Kari Sollien i dag under Stortingets høring av Langskip, stortingsmeldingen om karbonfangst, -transport og -lagring.

Fangst- og lagringsløsninger må utvikles for å stoppe klimaendringene. Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs Klimapanel (IPCC) anslår at andelen av utslippsreduksjoner som må tas ved hjelp av CO2-håndtering ligger på mellom 12 og 20 prosent.

Med Langskip-prosjektet oppnås demonstrasjon av en hel og fleksibel kjede med CO2-fangst fra sementproduksjon og eventuelt avfallshåndtering, til skipstransport, og lagring av CO2 under havbunnen. Akademikerne støtter prosjektet.

- Norge er i en posisjon der vi med mange års erfaring med forskning, teknologiutvikling og test- og pilotprosjekt, spisskompetanse på området, finansielle ressurser og gunstig geologi er godt skodd til å ta lederskap, sa Sollien.

Nye arbeidsplasser

Parallelt med at Stortinget behandler meldingen jobber Stortinget med statsbudsjettet for 2021., og Sollien mener Stortinget nå må gjøre en endelig investeringsbeslutning slik at arbeidet kan komme videre.

- Prosjektet vil legge til rette for at virksomheter som etterstreber nullutslipp etablerer arbeidsplasser i Norge. CCS er også avgjørende for satsing på rent hydrogen basert på naturgass, og kan bidra til å forlenge markedet for norsk gass, sier Sollien.

Behov for økte forskningsmidler

Akademikerne er opptatt av at industrialisering av CCS må følges av økte forskningsmidler.

- Behovet for forskning er stort i en tidlig industrialiseringsfase, og det er viktig å forske både på forretningsmodeller og på teknologi, sa Sollien, som mener sterke fagmiljøer ved NTNU, SINTEF og UiO er avgjørende for å lykkes framover.

Fortum og Norges klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor

Sollien mener Stortinget også må gi regjeringen fullmakt til å tegne avtale med Fortum Oslo Varme i 2021, hvis egenfinansieringen kommer på plass.

- Et suksesskriterium for å lykkes med industrialisering av karbonfangst og -lagring er volum. Flere industrier må komme i gang. Dette vil gi bedre læring for framtidige CCS-prosjekter, og bidra til at Norge når utslippsmålene i ikke-kvotepliktig sektor, sier Sollien.

Utslippsreduksjonspotensialet for Fortum utgjør 400 000 tonn per år. Dette tilsvarer utslippene fra rundt 200 000 biler. Halvparten vil komme fra forbrenning av biomasse og vil gi et negativt utslipp/Co2-regnskap.