Nyheter

- Kunnskap må ligge til grunn for tidlig innsats

- Tidlig innsats må være fundert på kunnskap og kompetanse. Tiltakene må utføres av kvalifisert personell, og ufaglærte må i minst mulig grad benyttes til denne typen oppgaver, sa Kari Sollien i tirsdagens stortingshøring om tidlig innsats.

- Kunnskap må ligge til grunn for tidlig innsats
Leder i Akademikerne, Kari Sollien (til venstre) under høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, pekte på behovet for kunnskap og kompetanse for tidlig innsats. I midten Lektorlagets leder Rita Helgesen. Til høyre Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen. Foto: Øystein Holm-Haagensen.
28. januar, 2020 – Oppdatert 28. januar, 2020

Tidlig innsats vil si at det settes inn tiltak for et barn med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet.

- Dette temaet er svært viktig fordi alt henger sammen med alt. At du kommer i arbeid og kan klare deg selv og bidra til samfunnet henger sammen med at du klarer å gjennomføre videregående. Det igjen. er avhengig av hvor mange grunnskolepoeng du har med deg, sa Sollien til Utdannings- og forskningskomiteen.

Sollien tok opp behovet for at tidlig innsats skal være kunnskapsbasert.

- Vi må ha kunnskap om bakgrunnen for behovene for tiltak, og kunnskap om hvilke tiltak som vil ha effekt, sa hun.

Kompetente undervisere

Sollien fokuserte i høringen på viktigheten av kompetente undervisere. Akademikerne mener grunnskolelærere skal ha minst 60 studiepoeng i fagene de underviser i, og at lektorer skal være foretrukket på ungdomstrinnet.

- Spesialundervisning må gis av personell med relevant pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse – ikke av ufaglærte assistenter. I tillegg må det bygges et lag rundt elevene av faglærte personer i forskjellige profesjoner tilpasset det enkelte barnets behov. Jeg har selv vært fastlege i mange år, og vet at mange i helsetjenesten ser barna tidlig, men det skorter likevel på koordinert og tidlig hjelp, sa Sollien.

PP-tjenesten

Akademikerne mener PP-tjenesten må følge opp elever med spesialundervisning inntil det er dokumentert at de har en effekt av de spesialpedagogiske virkemidlene.

- For å sikre god faglig kvalitet i PP-tjenestene bør fagpersonene ha nødvendig kompetanse på masternivå innenfor fagene pedagogikk, rådgivning, spesialpedagogikk og psykologi, eller tilsvarende.

Dokumentering, måling og oppfølging

Overganger mellom nivåer er særlig sårbare tidspunkter. Her er det spesielt viktig med dialog, oppfølging og kunnskapsoverføring for å sikre at det ikke glipper i tilretteleggingen.

- Effekten av tiltakene må dokumenteres, følges opp, og måles, justeres om nødvendig, og kunne inngå i oppfølgende vitenskapelige undersøkelser av tiltakene. Personvernhensynet må her ivaretas på en tilstrekkelig måte, sa Sollien.

Akademikerne støtter å registrere forløpsdata gitt at personvernet er tilstrekkelig beskyttet.

- Det er også viktig å ikke etablere en screeningpraksis uten godt nok kunnskapsgrunnlag og at rapporteringstrykket på den enkelte lærer og barnehagepedagog ikke øker.