Nyheter

Kompetansereformen må også inkludere de med høy utdanning fra før

Norge har trolig mye å tjene på å gi folk med høy kompetanse etter- og videreutdanning, siden de i størst grad bidrar til innovasjon og til at ny teknologi og mer effektive arbeidsmåter utvikles og tas i bruk. Det kommer frem i ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget.

Kompetansereformen må også inkludere de med høy utdanning fra før
Økonomiprofessor Steinar Holden (t.v.) leder Kompetansebehovesutvalget. Her overleverer han utvalgets tredje rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Foto: Christine Meling.
10. februar, 2020 – Oppdatert 10. februar, 2020

- Rapporten slår fast at folk med høyere utdanning også trenger kompetansepåfyll. Det er nødvendig både for at hver enkelt arbeidstaker skal henge med, og for at folk skal utnytte sitt potensial og levere best mulig. Gode etter- og videreutdanningstilbud er en viktig investering for å få til et mer produktivt arbeidsliv og bedre offentlige tjenester, og for at de med allerede høy kompetanse skal levere enda bedre, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Kompetansebehovsutvalget (KBU) overleverte mandag sin tredje rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i Kunnskapsdepartementet. Rapporten handler om Norges fremtidige kompetansebehov, og har fått navnet «Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd».

KBU har jobbet med å undersøke arbeidslivets kompetansebehov i tre år, og har kommet med rapporter både i 2018 og 2019.

Utvalgsleder Steinar Holden og organisasjonssjef i Akademikerne, Christine Meling.
Organisasjonsjef i Akademikerne, Christine Meling, har sittet i utvalget for Akademikerne. Her sammen med utvalgsleder Steinar Holden.

- Høyere utdanning skal være arbeidslivsrelevant

Nytt for denne tredje rapporten er at utvalget har sett på høyere utdanning og arbeidslivsrelevans. Rapporten slår fast at høyere utdanningsinstitusjoner må møte behovene som oppstår som følge av endringer i næringsstruktur, teknologisk utvikling og samfunnsmessige utfordringer i enkeltbransjer og sektorer.

- Jeg vil rose forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim for å sette etter- og videreutdanning høyt på dagsorden. Samtidig vil jeg oppfordre ministeren til å gi universitetene og høyskolene de incentivene og rammebetingelsene de trenger for å kunne spille en viktig rolle i kompetansereformen, sier Sollien.

Kompetansebehovsutvalget peker også på at universiteter og høyskoler har et bredt samfunnsmandat som omfatter forskning, utdanning og formidling, og at de også skal fungere som et korrektiv til samfunnet.

- Endringer i arbeidslivet krever høyere utdanningsinstitusjoner som tilpasser seg og oppdaterer utdanningstilbudene sine. Samtidig skal universitetene og høyskolene produsere nye ideer, ny kunnskap, nye ferdigheter og nye fremgangsmåter. De skal altså selv bidra med nyskapning, og ikke automatisk bare føye seg etter arbeidslivets kortsiktige behov. Likevel er det viktig å få til et samsvar mellom hvilke utdanninger som tilbys, og hva som faktisk er verdifull kompetanse for arbeidslivet, sier Sollien.

Rapporten er tydelig på at livslang læring og kompetansepåfyll er nødvendig for å opprettholde et produktivt arbeidsliv, gode velferdstjenester og høy sysselsetting. Kompetansebehovene drives frem av faktorer som teknologi, miljøtilpasning og endringer i befolkningens sammensetning og bosetting.

KBU-rapport
Overleveringen av rapporten skjedde hos entreprenørkonsernet Skanska.

Særlig høy etterspørsel etter IKT-kompetanse

Rapporten peker på at flere næringer og yrker har rekrutteringsproblemer. Som tidligere år er det mangler på kvalifisert arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren, i bygg og anlegg og innen IKT.

Innen helse- og omsorgssektoren vil aldring i befolkningen innebære at kompetansebehovene vil øke. Andre næringer er mer utsatt for konjunkturelle endringer. Digitaliseringen og automatiseringen fører likevel til at etterspørselen etter IKT-spesialister vil øke i årene fremover, uavhengig av konjunkturutviklingen.

KBU ble nedsatt av Kongen i statsråd i mai 2017, og består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets hovedsammenslutninger og departementer. Fra Akademikerne har fagsjef Hanne Jordell og organisasjonssjef Christine Meling deltatt i arbeidet. Professor Steinar Holden fra UiO har ledet utvalget, som er bedt om å gi en best mulig faglig vurdering av dagens og fremtidens kompetansebehov for arbeidslivet.