Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 17. juli 2020.

Tusenvis av potensielle studenter de siste månedene har tatt store valg – om at de skal studere, og hva de skal studere.

Vi vet ikke hvordan framtidens arbeidsliv ser ut, og den siste tids hendelser har kastet om på det meste av det vi trodde vi visste. Like fullt er det noen utviklingstrekk som er forteller oss at det å velge en høyere utdanning er veldig smart. 

Personer med høyere utdanning har vist seg å stå sterkere på arbeidsmarkedet enn personer uten høyere utdanning. Arbeidsledigheten er lav, og vi har sett at koronakrisen i mindre grad påvirket akademikergrupper sammenliknet med andre yrkesgrupper. Er du motivert, er det derfor et godt valg å søke høyere utdanning. 

Hvilke studievalg er de beste? Digitalisering vil prege samfunnet i uoverskuelig framtid. Dette vil påvirke arbeidslivet på ulike måter. Noen yrker er allerede fullstendig endret, mens andre har trolig de største endringene foran seg. Dette kan få konsekvenser for studievalg. Teknologispesialister vil bli viktigere og viktigere framover. Syns du teknologi virker spennende og har du interesse for det, så er en teknologiutdannelse neppe bortkastet.

Men er du ikke spesielt teknologiinteressert, så frykt ikke. Ikke alle skal bli teknologer. For det første kan ikke teknologer løse alle oppgaver vi skal løse i framtiden. Og for det andre oppstår ikke teknologi i et vakuum: Teknologien skal samhandle med oss. Vi vil helt sikkert se en ny arbeidsdeling framover, der algoritmer vil kunne gjøre mer og mer av de oppgavene menneskene til nå har gjort, men mennesker og maskiner vil måtte leve side om side, og det er viktig å forstå og utnytte dette. 

Fremover vil stadig flere komplekse, kognitive oppgaver kunne løses av teknologi, viser rapporten. Heller ikke akademikere er «fredet» fra at maskiner overtar oppgaver. 

SINTEF har nylig gjennomført en studie for Akademikerne, om nettopp hvordan teknologien vil påvirke arbeidslivet i årene fremover. Vi opplever allerede at rutinepregede, enklere arbeidsoppgaver automatiseres bort og erstattes av maskiner. Fremover vil stadig flere komplekse, kognitive oppgaver kunne løses av teknologi, viser rapporten. Heller ikke akademikere er «fredet» fra at maskiner overtar oppgaver. Den gode nyheten er at nye oppgaver kommer til, og de vil i stor grad kreve høy kompetanse, og kompetanse som man nettopp lærer under studiene.

SINTEF peker på seks nøkkelkvalifikasjoner som fortsatt vil være helt sentrale i et arbeidsliv der maskiner har tatt en større plass. Rapporten slår fast at en viss grad av teknologiforståelse er det ingen av oss som kommer unna for å lykkes på jobben. Et godt råd er derfor, uansett fagretning, å sørge for å å velge noen fag som gir teknologikompetanse. De andre nøkkelkvalifikasjoner er kritisk refleksjonsevne, formidlingsevner, sosial interaksjon og emosjonell intelligens, kreativitet, sterk fagkompetanse og evne til å jobbe tverrfaglig. 

Flere av disse evnene utvikles i løpet av studietiden. Kritisk refleksjonsevne er en grunnpilar i all høyere utdanning. Sosial interaksjon og emosjonell intelligens blir øvd opp i samspill med studiekamerater. Kreativitet er nødvendig i all problemløsning. Sterk fagkompetanse får du dersom du velger et fag du er interessert i og har et ønske om å bli god i. Og ikke vær redd for å prøve litt ulike fag i løpet av studietiden – tverrfaglighet vil være en styrke.

Teknologiutviklingen gjør at morgendagens arbeidsliv vil se helt annerledes ut. Veldig snart kommer fasiten for neste års studenters valg. Det er ingen tvil om at høy kompetanse blir stadig viktigere i arbeidslivet. Lykke til med studiestart!