Denne uken kom rapporten «Hvordan påvirker digitalisering akademikeryrkene», utført av SINTEF på oppdrag fra Akademikerne. Rapporten viser at også høyt utdannede vil bli påvirket av automatiseringen av arbeidslivet. Tidligere har vi sett at det er manuelle oppgaver som automatiseres. Det er i ferd med å endre seg. Analysearbeid og tankeprosesser som tidligere har blitt utført av høyt utdannede vil i økende grad overtas av maskiner.

Les rapporten her.

Les Aftenpostens sak om rapporten her.

- Akademikere er ikke fredet fra konsekvensene av automatisering. Samtidig har høyt utdannede i stor grad av arbeidsoppgaver som krever kreativitet, refleksjon og emosjonell intelligens. Dette er oppgaver som er vanskelig for en maskin å overta. Høy kompetanse blir enda viktigere, og den bør være oppdatert, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Rapporten er basert på en stor litteraturgjennomgang av forskningsfeltet, kvalitative intervjuer med representanter fra Akademikernes 13 medlemsforeninger, og resultater fra en spørreundersøkelser utført av Respons analyse. 

- Utviklingen vil gi muligheten for nye og enda mer kunnskapskrevende jobber. Skal vi lykkes med å omstille Norge til et grønnere samfunn og skape nye arbeidsplasser må vi satse på kompetanse, sier Sollien.

Mer påvirket enn man selv tror

En større del av kjernearbeidet i akademiske yrker vil håndteres av algoritmer, viser rapporten. I enkelte yrker vil arbeidsdelingen endres betydelig. På kort sikt vil få jobber være truet, på lengre sikt kan det ikke utelukkes at teknologien får en mer dramatisk inngripen arbeidet.

- Det mest spennende vi har oppdaget er at alle de ulike yrkesgruppene som rangerer under Akademikerne kommer til å bli berørt i langt større grad enn de har vært til nå, men også mye mer enn de selv tror, sier forskningsleder i SINTEF, Thale Kvernberg Andersen.

Vi vil se at maskiner overtar oppgaver som tidligere var utført av advokatfullmektiger, roboter som overtar enklere rutinekonsultasjoner for psykologer og leger som får bistand fra maskiner til å tolke røntgenbilder. 

- Det vil være et stort behov for kompetanse om det digitale skiftet og den digitale teknologien. Vi ser også at akademikerne bør ta på seg på rollen som samfunnets digitale vaktbikkjer og stille de vanskelige spørsmålene. Det kan handle om etikk, personvern, hensikten med å ta i bruk teknologi, og ikke minst være med i utviklingen av teknologien sånn at man får løsninger er tilpasset egen arbeidssituasjon, sier Kvernberg Andersen.

Nye krav til kompetanse, ledelse, medvirkning

Rapporten konkluderer med at teknologiutviklingen vil få store konsekvenser for kompetansebehov og kra til ledelse og medvirkning.

- Livslang læring og stadig fornyelse av kompetanse blir kritisk for å sikre at man forblir relevant og ettertraktet. Universitetene må være tilgjengelig for oss gjennom hele karriere, og tilby ny kunnskap som gjør oss oppdatert og kan løse nye oppgaver. Vi må å ruste universitetene for dette, og så er det viktig at arbeidsgivere kommer mer på banen for å tilrettelegge, sier Sollien.

Rapporten konkluderer også med at det er behov for at utdanningene fornyes og tilpasses et mer digitalt arbeidsliv. 

- Vi trenger mer teknologi inn i alle utdanninger, og tverrfagligheten må få større plass. I dag forbereder ikke universitetene studentene godt nok på det arbeidslivet de møter. Et tettere samarbeid mellom akademia og arbeidslivet er viktig for å sikre studienes relevans. 

Teknologiutviklingen krever mer av ledere – både teknologisk forståelse, relasjonskompetanse og evne til å se sammenhengen mellom teknologi og organisasjonsutvikling. 

- Mer medvirkning og involvering er kritisk for å lykkes med digitalisering. Uten dette vil vi gå glipp av de gode ideene – og vi risikerer at det som er ment som effektiviseringsverktøy blir tidstyver. I tillegg er det viktig for å ta vare på de ansatte i et stadig mer flytende arbeidsliv, sier Sollien.