- Smittevernreglene må overholdes. Samtidig ser vi at det er veldig ulik praksis ved forskerinstitusjoner og institutter og at noen større grad enn andre legger til rette for forskningsaktivitet. Det er det viktig at universiteter bruker de mulighetene de har innenfor smittevernregimet til å holde hjulene i gang, mener leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Statsråd Henrik Asheim møtte i dag Sollien, Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg og andre aktører i universitets- og høyskolesektoren til møte for å lytte til erfaringer med hvordan koronapandemien påvirker forskningen og forskningsansattes hverdag. 

Ifølge Sollien er en del forskningsarbeid umulig å gjennomføre, for eksempel feltarbeid i utlandet og fysiske møter med brukere og beslutningstakere. Også mange laboratorier på sykehus og universiteter holder stengt. Dette skaper forsinkelser i forskningen. 

- Noen forskningslaboratorier kan åpnes, men med redusert kapasitet og utvidede åpningstider. Jeg tror mange ikke bruker mulighetene de har fordi de er engstelige for å gjøre feil. Det er viktig at Asheim gir et tydelig signal for å skape trygghet i sektoren, sier Sollien.

Bør sikres midler til å fullføre prosjekter

Mange forskere har opplevd mangelfull eller ingen informasjon om forlengelsesordninger. Andre har fått informasjonen for sent. Dette har ført til at mange ikke har søkt om forlengelse av prosjekter. Randeberg mener konsekvensene er størst for forskere i midlertidige stillinger.

- Forskere med midlertidige kontrakter er mest sårbare når forskningen blir forsinket. De risikerer at prosjektet blir skrinlagt eller at de ikke får fullført fordi finansieringen ikke strekker til. Det er viktig at lærestedene håndterer forsinkelser med smidighet under pandemien og viderefører ansettelsesforhold, sier Randeberg. 

Randeberg mener det er ulik praksis ved de ulike forskningsinstitusjonene. Ved enkelte læresteder kan man søke om forlengelse og kan bli kompensert for forsinkelser. Ved andre er ikke dette mulig. Randeberg mener institusjonene bør ha mest mulig ensartet praksis, og at finansieringsinstitusjoner som Norges forskningsråd, bør være romslige ved utsettelser og forsinkelser. 

- Mange forskere og undervisere har jobbet overtid og utsatt ferier. Av disse er det mange som opplever at de ikke får anerkjennelse den jobben de har gjort, bl.a. ved at de ikke har fått overført ferie eller blitt kompensert for ekstra timer, sier Randeberg. Hun er spesielt bekymret for at det kan ramme utenlandske ansatte spesielt hardt dersom de må ta ut ekstra lang juleferie med begrenset nettverk og mulighet for å reise hjem.

Dette er noen av utfordringene forskere har møtt under pandemien

• Forsinkelser. Mange forskningsprosjekter er forsinket 
• Forskere på midlertidige kontrakter rammes hardest av forsinkelser. Akademikerne får tilbakemelding om at det er ulike praksis på de forskjellige institusjonene. 
• Liten, ingen eller for sen informasjon om forlengelsesordninger og forlenget finansiering.
• Små og mellomstore teknologibedrifter som har prosjekter som er EU-finansiert har utfordringer med å levere i tide på prosjektene.
• Det er bevilget penger til mange nye forskningsprosjekter under pandemien, men vi må også sikre at pågående forskningsprosjekter sikres finansiering til å ferdigstille prosjektene sine til tross for forsinkelser
• Mange forskere som arbeider fra hjemmekontor nå mangler hjemmekontoravtale. Arbeidsgivere ved universitetene må inngå skriftlige avtaler med de av sine ansatte som har vært helt eller delvis på hjemmekontor siden koronaen startet.