Nyheter

Flere tusen nye medlemmer

Akademikerne har fått over 5000 nye medlemmer hittil i år. - En viktig tid å være organisert, sier leder Kari Sollien.

Flere tusen nye medlemmer
Kari Sollien ønsker flere tusen nye medlemmer velkommen. Hun mener koronakrisen viser hvor viktig fagforeningene er. Foto: Thomas Eckhoff
18. september, 2020 – Oppdatert 22. september, 2020

Ingen tvil om at 2020 er et annerledes år. Koronapandemien har rammet hele samfunnet.

- Det har vært en viktig tid å sikre arbeidstakeres rettigheter og forsøke å finne gode løsninger for de som blir har blitt permittert, arbeidsledige eller fått arbeidshverdagen snudd på hodet, sier Sollien.

Siden årsskiftet har over 5000 nye medlemmer meldt seg inn i Akademikernes medlemsforeninger. Over 225 000 er nå med i Akademikerne.

Tekna er den største foreningen, og har også fått flest nye medlemmer de siste månedene. Norges største masterforening har nå rundet 85 000 medlemmer. Også Legeforeningen, Econa og Samfunnsviterne har fått mange hundre nye medlemmer hver siden nyttår.

Glad for gjennomslag

For Akademikernes grupper synker andelen permitterte og ledige nå, men ledigheten er likevel to til tre ganger det den var før pandemien.

- Vi har jobbet hardt for å få på plass viktige tiltak for våre medlemmer under krisen. Gjennomslag for at permitterte og arbeidsledige kan studere og bygge kompetanse mens de mottar dagpenger mens de mottar dagpenger har for eksempel vært viktig, sier Sollien.

Hun trekker også frem støtteordningen til selvstendig næringsdrivende som sliter og bedre omsorgspengeordning som viktige seire under koronakrisen.

Hjemmekontor er den nye normalen

Mange høyt utdannede har fått travlere dager på jobb i perioden. Koronakrisen har tvunget frem nye måter å jobber på, og mye tyder på at både hjemmekontor og digitale møter vil bli en større del av arbeidshverdagen fremover.

Nesten 90 prosent har hatt hjemmekontor under koronakrisen, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Akademikerne. Så mange som 64 prosent har trivdes med det, men det er ikke bare uproblematisk.

Hjemmekontor vil trolig bli en større del av arbeidshverdagen til mange også etter pandemien. Foto: Colourbox.com

Overveldende mange mener også det faglige fellesskapet er svekket, og mange rapporterer om at det er vanskeligere å skille mellom jobb og fritid, de har fått mer å gjøre og at de har fått fysiske plager av å ha hjemmekontor.

- Disse tilbakemeldingene er viktig å ta på alvor. Vi ser også at måten vi samarbeider på, ledelse og organisasjonskultur blir utfordret.

Sollien påpeker at dagens regelverk for hjemmekontor er fra 2002.

- Det er helt klart et behov for en oppklaring av hvilke regler som gjelder og en oppdatering av regelverket som tar høyde for at man jobber mye mer hjemme enn før, sier Sollien.

Hun mener den siste tiden har vist hvor viktig det er med en sterke fagforeninger.

- Det siste halve året har satt på spissen betydningen av at arbeidstakernes stemme blir hørt både på den enkelte arbeidsplass og i de nasjonale beslutningene. Det gode samarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiver og myndighetene har også være avgjørende for å finne gode løsninger.

Les også: