Denne uken la universitets- og høyskolelovutvalget frem sin utredning. Utdannings- og forskningsminister Henrik Asheim var helt tydelig i sin beskjed til akademia da han fikk overrakt NOU-en i går: Midlertidigheten må ned, og akademia har selv et stort ansvar for å ta tak i problemet.

- Dette er et tydelig budskap til universitetene om å skjerpe seg. Akademia har et stort ansvar for å redusere midlertidigheten selv. Mangel på faste stillinger gjør det mindre attraktivt å være forsker, sier Kari Sollien. 

Tall fra Norsk senter for forskningsdata viser at 15,5 prosent av forskere og andre vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler er midlertidig ansatte, mot 8,4 prosent i resten av arbeidslivet.

Utvalget skriver at det er en misforståelse hos mange i sektoren om at ekstern finansiering er lik midlertidig ansettelse, og at institusjonene må jobbe med hvordan de praktiserer regelen. 

- I lang tid har akademia forklart den høye midlertidigheten med at de er avhengig av ekstern finansiering for de enkelte forskningsprosjektene, og at dette gjør det vanskelig å beholde forskere når finansieringen stopper opp. Dette holder ikke. Utvalget peker på behovet for nok juridisk kompetanse for å sørge for en god forståelse og praksis av reglene. Det støtter vi, sier Sollien.

Akademikerne etterlyser ytterligere innstramminger av lovverket, og at reglene for ansettelser i akademia må ligge under arbeidsmiljøloven og statsansattloven. At utvalget ikke har kunnet vurdere reglene om midlertidig ansettelse under ett, er en svakhet ved mandatet.

- Det er ingen gode grunner til å ha så mange spesialregler for midlertidighet i akademia. Da tenker jeg for det første på postdoktor-stillinger. I tillegg burde det ikke være egne regler i akademia som gjør det mulig å ansette midlertidig utover tre år, sier Sollien.