Som alle andre i samfunnet traff tiltakene fra regjeringen den 12 mars oss hardt. Fra gradvis overgang til hjemmekontor og tiltak knyttet til håndhygiene og å holde avstand, ble vi plutselig alle tvunget til å ha hjemmekontor, samtidig som mange sjonglerte, og fortsatt sjonglerer hjemmeskole og hjemmebarnehage. 

Vi er heldigvis ikke i en situasjon hvor medlemmene våre er hardest rammet. Enda. Men vi ser med bekymring på hvordan medlemmene våre, næringslivet og den norske økonomien vil tåle disse strenge tiltakene over lengre tid. 

Vi må tilbake til 30-årene for å finne tilsvarende arbeidsledighet. Økonomien går på tomgang, på tross av svært generøse krisepakker og nødhjelp fra regjeringen. I disse tider brukes det ikke penger, enten fordi man ikke tør gå i butikken på grunn av smittefare eller på grunn av usikkerhet rundt sin egen jobbsituasjon. Dette er uholdbart i lengden. 

Jeg og resten av Econa jobber hver dag for en ny morgendag. For det kommer en dag etter coronaepidemien. Og dette budskapet står vi sammen med Legeforeningen om. For det er ingen tvil om at hvis ikke vi følger helserådene fra myndighetene så vil denne situasjonen med de ekstraordinære tiltakene var lenge. De vil kunne sette det norske helsevesen under utilbørlig press, og det vil kunne skade økonomien på en måte som vi vanskelig kan ane konsekvensene av. Derfor har vi tatt til orde for at regjeringen må være åpnere om hvilke vurderinger og avveininger som gjøres mellom økonomi og smittefare.

Det vi ser i markedet nå er for det første at en del næringer har fått inntektsgrunnlaget sitt dratt bort under føttene sine. De som fortsatt holder seg flytende er utsatt for en usikkerhet som er helt uholdbar, og som truer bedrifter med pressede marginer til å holde på pengene, søke etter løsninger som kutter i kostnader, vurdere permitteringer og til å ta lavere til ingen risiko. Dette kveler økonomien og vil potensielt sett føre også våre medlemmer ut i permittering og arbeidsledighet.

Vi tror at vi kommer ut oss ut av denne situasjonen i god behold. Vi har et trygt og godt økonomisk fundament, og vi har endringsvillige medlemmer som raskt tilpasser seg nytt arbeidsmarked og endrede kompetansebehov. Men det kan hende at det blir verre før det blir bedre, og da må vi stå i det, kjempe våre medlemmers sak og vise at vi står skulder til skulder med våre venner i Akademikerne og våre søsterorganisasjoner.