Med den nye opsjonsskatteordningen får ansatte i nyoppstartede bedrifter mulighet til å få opsjon på å kjøpe aksjer i virksomheten på et framtidig tidspunkt til en kurs som fastsettes i dag. Dersom kursen stiger fra den ansatte har fått opsjonen til aksjen selges får den ansatte en gevinst. Den ansatte skatter, som hovedregel, først etter at aksjen realiseres.

– Ordningen er viktig for oppstartsbedrifter, og minst like viktig er det at den treffer vekstbedrifter. De står gjerne i en likviditetsskvis samtidig som de har stort behov for spisskompetanse for å skalere opp og vinne nye markeder, sier Sollien. 

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft ble vurdert som den største begrensningen for vekstbedriftenes videre ekspansjon, ifølge en undersøkelse Menon gjennomførte i 2018. 

Sollien mener flere bør nyte godt av ordningen. Torsdag møtte hun statssekretærene Magnus Thue og Marie Kristine Strandskog Göthner til et innspillsmøte om opsjonsbeskatningen for nyoppstartede bedrifter. 

- Det er bra regjeringen vil gjøre vilkårene for oppstartsselskaper bedre. Skal vi holde på velferdsnivået i landet må det skapes nye, kunnskapsbaserte og produktive virksomheter. Budskapet mitt i møtet var at det også er viktig at ordningen treffer vekstbedrifter, at den er konkurransedyktig internasjonalt, og ikke minst den gjøres enklere å forstå, sier Sollien.

- Ordningen er svært kompleks, og man må nesten være skattejurist for å forstå hva den innebærer. Få gründere har skattejus som en del av kompetansebasen sin, og vil ha problemer med å forklare for en potensielt ansatt hva ordningen innebærer, og de ansatte vil ha problemer med å forstå om det er en god eller dårlig ordning for dem. Ett viktig sted å begynne er å fjerne noen av de begrensningene som er satt i dag, sier hun. 

Sollien mener regjeringen også må se nærmere på grensene for omsetning eller kapital og antall ansatte og hente inspirasjon fra modeller i våre naboland, for at den i større grad skal treffe vekstselskapene.