Da koronakrisen for alvor gjorde sitt inntog ble hverdagen for millioner av mennesker verden over snudd på hodet. Helsekrisen ble etterfulgt av en økonomisk krise. 

Vi vet fra tidligere at unge ofte rammes hardt av økonomiske kriser. Finanskrisen i 2008 – 2009 førte til massiv arbeidsledighet blant unge europeere. Mange unge og nyutdannede vil igjen oppleve arbeidsmarkedet som utfordrende. Dette er ikke kun fordi det er få jobber, men fordi nyutdannede ofte havner bakerst i køen når de må konkurrere om jobber mot mer erfarne søkere. 

I Norden gikk vi fra et arbeidsmarked i vekst, til et arbeidsmarked preget av permitteringer og arbeidsledighet.

Denne trenden ser vi på tvers av de nordiske landene. Veien til den første jobben vil bli lengre og dermed vil ungdomsledigheten stige. Situasjonen er riktignok ikke helt lik i de nordiske landene, for eksempel er den ikke like alvorlig i Norge som i Danmark. Likevel er det en generell utvikling vi blir nødt til å ta på alvor. Hvis ikke kan vi ende opp med en generasjon unge arbeidsledige som må leve med konsekvensene i flere år. 

Dette dreier seg ikke kun om å gjøre veien til den første jobben kortere, men om å forhindre at en hel generasjon nyutdannede ender opp som langtidsledige. Vi blir derfor nødt til å igangsette tiltak for å hjelpe nyutdannede allerede nå. 

På bakgrunn av dette oppfordrer vi de nordiske regjeringslederne til å handle. Vi skylder både de nyutdannede, virksomhetene og samfunnet som helhet å ta situasjonen på alvor. 

Kari Sollien (Akademikerne, Norge)
Lars Qvistgaard (AC, Danmark)
Þórunn Sveinbjarnardottir (BHM, Island)
Göran Arrius (Saco, Sverige)
Sture Fjäder (Akava, Finland)