Nyheter

- Arbeidsgivere må ta mer ansvar for ansatte på hjemmekontor

- Vi ser at dette blir langvarig, og kanskje til og med permanente ordninger. Samtidig begynner de psykiske og fysiske plagene å melde seg, sa nestleder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i møtet med regjeringens digitaliseringsutvalg.

- Arbeidsgivere må ta mer ansvar for ansatte på hjemmekontor
Nestleder Lise Lyngsnes Randeberg (til høyre) og statsminister Erna Solberg møttes for å diskutere digitalisering, kompetanse og korona. Foto: SMK
23. oktober, 2020 – Oppdatert 23. oktober, 2020

Hjemmekontor, etter- og videreutdanning og studentenes digitale hverdag var Akademikernes viktigste saker i møtet med statsminister Erna Solberg fredag ettermiddag.

- Tilværelsen på hjemmekontor har kostet for den enkelte. Mange høyt utdannede verdsetter fleksibiliteten, men trenger langt bedre tilrettelegging, sa nestleder og Tekna-president Randeberg i møtet.

De psykiske og fysiske konsekvensene for den enkelte blir tydeligere: Mange savner det faglige fellesskapet og kollegene. Jobb og fritid har for mange ikke lenger en klar grense. Og PC-skjerm og stol på hjemmekontor gir mer fysiske plager.

- Nå er det viktig at arbeidsgiverne tar ansvar og ivaretar den enkelte. Det er viktig og riktig at Arbeidsdepartementet ser på dagens regelverk, i dialog med partene. Det er en rekke problemstillinger som må utredes grundig, blant annet arbeidsgivers oppfølging, HMS og forsikringsdekning, sa Randeberg.

Akademikerne ønsker primært at problemene skal løses nært den enkelte og individuelt.

- Vi trenger et fleksibelt og individuelt tilpasset regelverk, der de tillitsvalgte er involvert. I tillegg må vi sikre god kommunikasjon og lederoppfølging når det gjelder skillet mellom arbeidstid og fritid, sa Randeberg.

- Jeg er skikkelig stolt av den jobben medlemmene i Akademikerne har gjort. De har vært fleksible, tilpasningsdyktige og lojale, sa nestleder Lise Lyngsnes Randeberg i møte om akademikere på hjemmekontor. Foto: Tekna

Alle trenger kompetansepåfyll

Akademikerne er glade for at regjeringen satser på kompetanse i neste års statsbudsjett.

- Alle trenger å fylle på kompetansen i løpet av arbeidslivet, også de med høy utdannelse. Ett av områdene der vi vet at det er behov et stort kompetanseløft er IKT-sikkerhet. Med økende digital sårbarhet og fare for cyberangrep så har vi dårlig tid på dette feltet, sa Randeberg.

Hun uttrykte skuffelse over at stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som ble lagt frem forrige uke ikke gir en bedre oversikt over videreutdanningstilbudet på digital sikkerhet.

- Digitalisering øker ikke bare behovet for IKT-kompetanse, men også på andre områder. Den brede og langsiktige satsingen på kompetanseutvikling som treffer alle deler av arbeidslivet må styrkes, sa Randeberg.

Studentenes digitale hverdag

Akademikerne er bekymret for studentenes situasjon under koronakrisen. Både studenter og undervisere melder om svært varierende opplevelser ved overgang fra fysisk til digital undervisning.

- Du kan føle deg ganske hjelpeløs som underviser selv om du har høy kompetanse. Du er vant til dialog med studentene i auditoriet. Plutselig sitter du i en situasjon uten feedback og ser rett på en rad med svarte skjermer - fordi ingen av studentene har kamera på, sa Randeberg.

Hun tok til orde for at forelesere må få anledning til å tilegne seg kompetanse om digitale læringsverktøy og hvordan disse kan brukes til å legge opp undervisningen på mer tilpassede måter.

- Denne våren har også vist at den digitale infrastrukturen i universitet- og høyskolesektoren må være godt nok utbygd eller robust nok. Det er også viktig med tilstrekkelig teknisk assistanse, sa Randeberg.