Nyheter

Akademikerne forventer vekst i reallønnen

- Det ligger til rette for reallønnsvekst. Arbeidsledigheten er på et lavt nivå. Både SSB og Norges Bank forventer en moderat vekst i økonomien, sa Kari Sollien i kontaktutvalgsmøte på Statsministerens kontor tirsdag.

Akademikerne forventer vekst i reallønnen
Statsminister Erna Solberg og leder i Akademikerne, Kari Sollien, møttes i kontaktutvalget for å diskutere årets lønnsoppgjør, og de økonomiske utsiktene. Foto: Ingvild Sund.
04. februar, 2020 – Oppdatert 04. februar, 2020

Statsminister Erna Solberg ledet Regjeringens kontaktutvalg for partene i arbeidslivet. Tema for møtet var vårens lønnsoppgjør og den økonomiske situasjonen fremover.

- Vi må nå sørge for at offentlig sektor, over hele landet, kan tiltrekke seg nok og riktig kompetanse, sa Sollien i møtet.

Sollien snakket om viktigheten av lokale lønnsforhandlinger, som skjer mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass.

- Offentlig sektor utfører oppgaver som skal gi innbyggerne samme tjenester og kvalitet uavhengig hvor man bor, og da er lokale forhandlinger helt nødvendig for å tiltrekke seg kompetanse, sa Sollien.

Kontaktutvalget
Leder i Akademikerne, Kari Sollien, i samtale med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (i midten), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (til venstre) og statssekretær Vegard Einan i Arbeids- og sosialdepartementet.

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen har støtte blant arbeidslivets parter. Sollien understreket at det forutsetter at frontfaget er en norm, og ikke et tak for lønnsvekst.

- For at frontfaget skal stå seg over tid er dette en helt nødvendig fleksibilitet. En rigid tolkning av frontfagets ramme vil bety at tilliten til modellen svekkes, sa Sollien, og la til:

- Jeg vil også understreke at den koordinerte lønnsdannelsen er noe som skjer gjennom både sentrale og lokale forhandlinger, slik diverse utvalg (Holden III, Cappelen m.fl.) legger til grunn.

Den norske modellen

Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for vårt system og den norske modellen. Grunnleggende i den norske modellen er at ansatte og tillitsvalgte involveres i beslutninger på egen arbeidsplass. Det er et viktig premiss for høy produktivitet og for gode omstillingsprosesser.

- Jeg er derfor veldig fornøyd med at Akademikerne får stadig flere medlemmer, og er spesielt glad for at foreningene med tyngde i privat sektor har en sterk vekst, sa Sollien.

Sollien tok også opp at dersom vi skal lykkes med digital omstilling - og grønn omstilling - er det viktig at de ansatte via sine tillitsvalgte tas med tidlig i beslutningsprosessene for å kunne bidra med konstruktive innspill.

- På flere arbeidsplasser oppleves det imidlertid som at medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte utfordres av ønske om mer bruk av arbeidsgivers styringsrett.

Kompetanseutvikling

Akademikerne er svært opptatt av at kompetansereformen også må inkludere de som har høyere utdanning fra før.

- Arbeidslivet endrer seg stadig raskere og krever at vi tilegner oss ny kunnskap og kompetanse, også spesialistkompetanse på høyt nivå. Graden vi går ut av universitetet med i 20-årene bærer oss ikke helt frem til pensjonsalder, sa Sollien.

Andelen med høyere utdanning som tar videreutdanning har gått nedover de siste årene.

- Denne utviklingen må vi snu. Hvis ikke kan det få store konsekvenser for norsk verdiskaping og konkurransekraft i et stadig mer kunnskapsdrevet arbeids- og næringsliv.