På slutten av 1700-tallet formulerte en brite de første prinsippene som ga menneskene mulighet til å fly. I 1928 fant en lege ved en tilfeldighet en bakteriedrepende sopp som senere skulle bli verdenskjent som penicillin. Siden 70-tallet har en rekke teknologiske revolusjoner gjort det mulig å hente opp olje fra havbunnen.

Gjennom langsiktig forskning og offensive politiske satsinger har Norge og verden tatt små og store skritt fremover. Nå har vi en enorm oppgave foran oss: Å løse klimakrisen. 

Nøkkelen til det grønne skiftet er kunnskap. Vi trenger ny teknologi for å rense og redusere utslipp. Vi trenger kunnskap for å skape verdier av sol, vind, skog og hav – og dermed nye arbeidsplasser. I tillegg trenger vi innsikt i hvordan klimakrisen rammer oss, og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør. 

Neste års statsbudsjett viser for liten vilje til å satse på det som bør være aller viktigst: Å omstille oss til et lavutslippssamfunn gjennom forskning – både i akademia, instituttsektoren og i næringslivet. Høyre satte seg et mål om 1,25 prosent av BNP til forskning i valgkampen for to år siden. Dette er et mål Akademikerne støtter. Utviklingen går imidlertid i gal retning. Forskningsbudsjettets andel av BNP faller – fra 1,06 til 1,03 prosent. Dette betyr i praksis én milliard mindre til forskning i året som kommer. 

Norge har en høyt utdannet befolkning, vi er rike på naturressurser og har verdifull erfaring fra oljesektoren. Dette må vi utnytte. Regjeringen har tidligere vist evne til å prioritere. Veibudsjettet har økt med 44 prosentpoeng mer enn budsjettveksten siden 2013. Tilsvarende for forskning er 11 prosentpoeng.

Min oppfordring er, hent frem viljen til prioritering. Sats på kunnskap og la de neste ti årene bli et innovasjonstiår. Første skritt på veien må tas når Stortinget i høst behandler statsbudsjettet.

Innlegget stod først publisert i Dagsavisen.